Er valget avgjort allerede før det er skikkelig i gang?

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Meningsmålingene viste på vei inn i sommerferien en liten rødgrønn ledelse. I fire av de seks siste stortingsvalgkampene har endringen i mandatene mellom blokkene vært større enn det målingene viste i juni.

Samtidig er det sånn at dersom vi følger trenden fra forrige stortingsvalg så vil kanskje over en tredjedel av stemmene være avgitt allerede innen 1. september, og enda flere vil allerede ha bestemt seg for hva de skal stemme. Så ikke bare er det flere som forhåndsstemmer enn før, men de gjør det tidligere.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

I 2021 bestemte omtrent halvparten av velgerne seg for hva de skulle stemme lenge før valgkampen begynte, 30 prosent bestemte seg under valgkampen, 15 prosent bestemte seg like før valgdagen, og kun 6 prosent bestemte seg på selve valgdagen (eller rundt 180.000 velgere). Det er derfor ikke usannsynlig at så mye som 80 prosent av velgerne vil ha bestemt seg for hva de vil stemme når vi kommer til den siste uken av forhåndsstemmeperioden. 

Nesten fem ganger så mange oppga i 2023 valgomater som ganske viktig eller svært viktig som dem som oppga sosiale medier.

Flytter valgomatene stemmer? 

Partiene vil forsøke å nå så mange av de velgergruppene de har identifisert som aktuelle så tidlig som mulig og så ofte som mulig. De gjør dette blant annet gjennom å stå på stand, putte løpesedler i postkasser, banke på dørene til folk, annonsere i sosiale medier og forsøke å komme på i mediene. Likevel er det en annen kanal som kanskje gjør vel så mye for å påvirke velgerne som det partienes egne aktiviteter gjør, nemlig valgomatene. 

Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2023 var valgomater den viktigste kilden til informasjon om valget for velgere mellom 18 og 34 år, rett foran riksdekkende aviser (både nett og papir). Man skulle kanskje tro at sosiale medier tronet øverst på listen over viktige kanaler i den yngste aldersgruppen, men også ved stortingsvalget i 2021 var det flere blant de yngste som oppga at aviser og TV var viktigere kilder enn sosiale medier når det gjaldt informasjon om valget.

Nesten fem ganger så mange oppga i 2023 valgomater som ganske viktig eller svært viktig som dem som oppga sosiale medier. Blant de yngste velgerne, altså dem under 24 år, var det både flest som svarte at de hadde brukt en valgomat og høyest andel som sa at valgomaten hadde hatt betydning.

Ta ABC Nyheters «Fargomat» her!

Dette var også tilfellet ved stortingsvalget i 2021 da 68 prosent av velgerne sa at de hadde tatt en valgomat. Blant velgerne under 34 år var andelen hele 82 prosent, og blant disse igjen svarte nesten hver femte at valgomaten hadde hatt stor betydning for valg av parti. Men flytter valgomatene stemmer?

Men når velgerne avgir stemme tidligere enn før, og kanaler som i mindre grad direkte påvirkes av partiene blir viktigere, hvor mange stemmer går det egentlig an å flytte i løpet av en valgkamp?

Ifølge den danske valgundersøkelsen fra Folketingsvalget i 2022 så gjør de det.

Faktisk endret omtrent 110.000 velgere stemmegivning basert på resultatet av en valgomat ved det valget. Dette antallet stemmer utgjorde rett i overkant av tre prosentpoeng i oppslutning. Rundt 16 prosent av dem som fikk et annet parti på valgomaten enn det partiet de i utgangspunktet hadde tenkt å stemme på, byttet parti. Ved det danske folketingsvalget oppga 62 prosent at de hadde brukt en valgomat, noe som var en lavere andel enn ved norske valg.

Det finnes meg bekjent ingen tilsvarende undersøkelser for Norge, så vi kan ikke slå fast at den samme effekten gjelder her, men det hadde vært ganske rart hvis den var helt fraværende. Det gir god mening at folk som ikke følger politikken fra dag til dag (og kun 10 prosent av velgerne sier at de er «svært opptatt» av politikk) tenker seg om en gang til når de blir fortalt at deres egne standpunkt ligger nærmere et annet parti enn de i utgangspunktet hadde tenkt.

Les også på Altinget: Svært mange stemmer på forhånd: – Uheldig for velgere som ikke er interessert i politikk

Hvor mange stemmer kan man flytte? 

Men når velgerne avgir stemme tidligere enn før, og kanaler som i mindre grad direkte påvirkes av partiene blir viktigere, hvor mange stemmer går det egentlig an å flytte i løpet av en valgkamp?

I løpet av de seks siste valgkampene har den gjennomsnittlige endringen i oppslutning fra august til valgdagen vært 1,7 prosentpoeng for de tre største partiene (Ap, Høyre og Frp), og ingen av dem har gått fram mer enn 3,1 prosentpoeng. Den største enkelttilbakegangen hadde Høyre i 2011 med -3,9 prosentpoeng.

Det som er interessant er at den gjennomsnittlige endringen fra juni til august (altså den perioden vi er inne i nå) er noe mindre med 1,5 prosentpoeng. Det vil si at for disse tre partiene så har det historisk sett vært noe større endringer i oppslutning i løpet av den siste valgkampuken i september enn det har vært gjennom sommeren og i august.

Den gjennomsnittlige endringen i oppslutning for alle stortingspartiene sett under et fra august til valget er 1,2 prosentpoeng gitt de seks siste valgkampene. Ingen partier har økt mer enn 3,1 prosentpoeng i oppslutning, og ingen har gått mer enn 4,5 prosentpoeng tilbake.

Med andre ord er det noen historiske «grenser» for hvor mye et parti kan forventes å øke eller synke i løpet av de siste valgkampukene, men det er nok til å avgjøre hvem som blir statsminister.

Sperregrensekampen

Det samme kan vi si om kampen mot sperregrensen, selv om vi i enda mindre grad bør lene oss på historien her. 

Hver gang KrF har ligget over sperregrensen i august har de kommet over ved valget

Hver gang KrF har ligget over sperregrensen i august har de kommet over ved valget, og den gangen de lå under i august endte de også under til slutt.

Venstre har ved to anledninger ligget under sperregrensen i august og likevel kommet over ved valget. Ved kun én anledning har de ligget over sperregrensen og ikke kommet over ved valget.

MDG lå over sperregrensen både i 2017 og 2021, men havnet under ved begge valgene.

Vi vet at historien ikke gjentar seg, men den rimer som regel. Ved inngangen til valgkampen i 2021 var det tidlig klart at det kom til å bli rødgrønt flertall, spørsmålet var bare hva slags flertall. Ved årets valg er avstanden mellom blokkene så liten at selv om flere stemmer kan være avgitt tidligere enn noen gang før så vil spenningen leve helt inn i valgnatten.

Les også på Altinget: Amper debatt

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.