KRONIKK

Er sykmeldte pasienter mer verdt, Kollstrand? 

Når Høyre nå vil gi fortrinn til behandling for de som er arbeidsføre, representerer dette ikke bare et brudd med partiets tidligere politikk, men også med et verdigrunnlag partiet selv har fremmet for Stortinget.

Min personlige mening er at det har en verdi for samfunnet at arbeidsevne ikke tillegges vekt ved prioritering av knappe ressurser i helsetjenesten, skriver Jon Magnussen.
Publisert

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Høyre-politiker (og fastlege) Amalie Kollstrand har innvendinger til mitt eventyr om Leif og Line som venter på operasjon.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Jeg tror Kollstrand og jeg er enige om én ting: Dersom a) noen kan bli bedre av behandling, b) det sitter noen som kan gi behandling og trommer med fingrene, er det c) lurt å bruke den ledige kapasiteten til å dekke et åpenbart behov.

(Så er det et spørsmål hvorfor det kan virke som det sitter masse helsepersonell rundt omkring hos private kommersielle aktører og ikke klarer å fylle arbeidsdagen, men det er en annen diskusjon.) 

Arbeidsføre skulle ikke prioriteres

Der jeg og Kollstrand skiller lag, er på spørsmålet om hvem av de som venter, som først bør få behandling. Kollstrand (og Høyre) mener at de som er sykemeldte, skal komme først. Argumentet er at kostnaden ved behandling av disse vil være lavere enn kostnaden ved sykepenger.

Skal jeg spikke litt fliser, er sykepenger i seg selv ingen kostnad for samfunnet, men en overføring. Samfunnskostnaden er den tapte verdiskapningen som følge av at individer ikke er i jobb. Men la det ligge, poenget til Kollstrand er greit nok: Hennes sykemeldte gulvlegger, Marius, bidrar til verdiskapningen og det kan være lønnsomt å få ham tilbake i arbeid så raskt som mulig. 

Det har en verdi for samfunnet at arbeidsevne ikke tillegges vekt ved prioritering av knappe ressurser i helsetjenesten.

Så hvorfor skjer ikke det i dag? Da må vi tilbake til tiden før Jonas Gahr Støre ble statsminister. 

Regjeringen Solberg, anført av Høyre sin helseminister Bent Høie, la i 2016 fram stortingsmeldingen «Verdier i pasientens helsetjeneste». Der ble det slått fast at arbeidsføre ikke skulle prioriteres i fordelingen av helsetjenester. Et enstemmig Storting stilte seg bak meldingen.

Skrur vi klokken fram til 2021 la regjeringen Solberg, fremdeles anført av helseminister Bent Høie, fram en ny stortingsmelding om prioritering «Nytte, ressurs, alvorlighet». Her ble de samme prinsippene gjentatt, og på fikk ny tilslutning fra et enstemmig Storting.

Brudd med tidligere politikk

Når Høyre nå forlater dette prinsippet, og vil gi fortrinn til behandling for de som er arbeidsføre, representerer dette ikke bare et brudd med partiets tidligere politikk, men også med et verdigrunnlag partiet selv har fremmet for Stortinget og som det fram til nå har vært tverrpolitisk enighet om.

Det er selvsagt ikke noe galt i å skifte mening, og de forholdene Kollstrand trekker fram er åpenbart relevante. Min personlige mening er allikevel at det har en verdi for samfunnet at arbeidsevne ikke tillegges vekt ved prioritering av knappe ressurser i helsetjenesten. At man i den private delen av tjenesten har ledig kapasitet, er i denne sammenhengen uten betydning.

Denne kapasiteten kan like gjerne benyttes på min pensjonist Line som på Kollstrand sin gulvlegger Marius. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.