KRONIKK

Er staten rigget for den nye geopolitikken?

Det er grunn til å stille seg skeptisk til om dette er tilfellet i dag.

Etter Grønlands-saken er det et åpent spørsmål hva Nato-medlemskapet egentlig innebærer av sikkerhetsgarantier for Norges vedkommende. Vi er ikke del av Den europeiske union og kan ikke gjemme oss i Europakommisjon-president Ursula von der Leyens skjørt i møte med en mer brutal verden, skriver innleggsforfatteren.
Publisert Sist oppdatert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Europa står overfor store utfordringer i årene som kommer, og Norge mer enn de fleste. Verden er mer urolig enn i manns minne, og som en liten stat som med åpne øyne har valgt alenegang, må vi takle utfordringene verden kaster mot oss på egenhånd.

En ærlig analyse av Norges situasjon internasjonalt bør gi grunn til ettertanke. Etter Grønlands-saken er det et åpent spørsmål hva Nato-medlemskapet egentlig innebærer av sikkerhetsgarantier. Vi er ikke del av Den europeiske union og kan ikke gjemme oss i Europakommisjon-president Ursula von der Leyens skjørt i møte med en mer brutal verden. Skjer det noe på Svalbard, risikerer vi å måtte ordne det selv. Vi kan vente verbal støtte fra våre naboer, men vi er ikke en del av det kollektive forsvaret i EU eller de solidaritetsmekanismer Unionen legger opp til.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

EU legger sterke føringer på den politikken Norge fører og kommer til å føre i fremtiden. Unionens svar på de storpolitiske dønningene som slår innover Europa, vil også i stor grad bli Norges svar på de samme problemene. Dette er både en effekt av hvordan EØS-avtalen legger opp til overføringer av regler fra EU til EØS-landene, men også EUs rolle som Norges primære handelspartner. Vi er i stor grad prisgitt den innstillingen EU til enhver tid tar til markedsadgang og handelspolitikk.

Det er ingen tegn til at denne tilstanden vil endre seg i overskuelig fremtid. Ledende norske politikere sier nei til å på nytt ta opp spørsmålet om EU-medlemskap til avstemning, og meningsmålinger viser uansett et jevnt nei-flertall over tid. 

EU legger sterke føringer på den politikken Norge fører og kommer til å føre i fremtiden.

Hvem skal man ringe for å snakke med Europa?

Siden vi kommer til å møte de nye, stormfulle tidene som utenforland, er det på høy tid å stille spørsmål ved om den norske stat er innrettet hensiktsmessig. Er styringssystemene våre lagt opp på en måte som gjør oss forberedt på og klare til å håndtere politiske endringer i EU som også vil endre politiske premiss og forutsetninger i Norge?

Det er grunn til å stille seg skeptisk til om dette er tilfellet i dag. I dag er det i stor grad sektordepartementene som følger opp EU på sine særskilte politikkområder. Utenriksdepartementet (UD) holder den overordnede kontakten og dialogen med våre europeiske partnere, og Statsministerens kontor trår inn på enkeltområder ved behov. Strukturen har tjent oss greit så langt, men den legger opp til en svak sentralstyring av europapolitikken vår som vil bli vanskeligere å leve med i årene som kommer. 

Les også på Altinget: Søreide avmålt om EU-kampen: – Vi kan ikke bære den debatten alene

Henry Kissinger spurte seg i sin tid hvem man skulle ringe om man skulle snakke med Europa, og noe av det samme kan man spørre seg om Norge i europapolitikken. EU forholder seg til UD, men om en sak krysser fagområdene til forskjellige departementer, som de stadig oftere gjør, blir det vanskelig for diplomatene på Victoria Terrasse (snart Akersgata) å ta kontroll. De kan ikke alene svinge pisken for å koordinere og samle kryssende byråkratiske oppfatninger og interesser i en sektorovergripende sak eller en som griper inn i et departements ansvarsområde.

Det kan Statsministerens kontor, men her er ressursene sterkt underdimensjonerte sett i lys av den økende sentraliteten til europapolitiske spørsmål for Norge. Internasjonal avdeling teller syv ansatte (min opptelling basert på ansattregister) og disse skal dekke hele spekteret av utenrikssaker. På noen områder kan vår ferske Nasjonale sikkerhetsrådgiver, Thomas Boe Hornburg, være en samlende kraft, men han har tilsynelatende ikke noe eget saksforberedende sekretariat til å hjelpe seg.

Omstrukturering er nødvendig

Dette skiller seg sterkt fra hvordan våre nærmeste naboer sikrer en sentralisert og koordinert tilnærming til sin europapolitikk. Både i Sverige og Finland har de egne europapolitiske enheter eller avdelinger ved Statsministerens kontor, ledet av egne europaministre. I Danmark har de ingen minister plassert på Mette Fredriksens kontor, men en egen europapolitisk enhet i hennes internasjonale avdeling. 

Vi er ulidelig tett knyttet til EUs beslutninger og politikk, med kun noen forsvinnende små muligheter til påvirkning eller utforming av denne politikken.

Her kan en innvende at disse saktens er medlemmer av EU og har et større behov for sentral kontroll, men dette kan også snus på hodet: Har ikke Norge enda større behov for sterk styring i europapolitikken? Vi er ulidelig tett knyttet til EUs beslutninger og politikk, med kun noen forsvinnende små muligheter til påvirkning eller utforming av denne politikken. Har ikke vi snarere enda større behov for å samordne politikken vår og sikre enhetlige fremstøt på viktige områder for Norge nå og i fremtiden?

Selvfølgelig, er det åpenbare svaret, og det bør vi ta konsekvensene av. Regjeringen bør drive frem en omstrukturering av hvordan vi forholder oss til europapolitikken. Siden store deler av denne politikken i dag handler om sikkerhet, økonomisk sikkerhet og hvordan handel «sikkerhetifiseres», er det naturlig å gi Nasjonal sikkerhetsrådgiver en langt tydeligere hånd i europapolitikken, samt ressursene embetet krever for å utføre denne.

Arbeidskraft og ekspertise burde primært overføres fra Utenriks-, Forsvars-, og Nærings- og fiskeridepartementene for å tilføre de ressursene en trenger for å sikre en tydelig og samkjørt europapolitikk. Det er i vår alles interesse. 

Les også på Altinget: USAs oppførsel gjør Kina mer spiselig for Norge igjen

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.