Er jobbmarkedet helt crazy bananas?

Hvordan kan vi ha rekordmange jobber og samtidig rekordmange som føler seg utestengt fra arbeidslivet? Arbeidsgivere sier de ikke finner folk. Jobbsøkere sier de aldri får svar. Begge har kanskje litt rett.

Da jeg la ut en TikTok med spørsmålet «Er jobbmarkedet helt crazy bananas?», kom det hundrevis av kommentarer.

Den ene halvdelen mener det var umulig å få jobb om dagen.

Den andre mente «folk vil jo bare ikke jobbe og er ikke villig til å gjøre hva som helst for å få seg jobb».

Begge sider var frustrerte og ganske sikre på at de hadde rett. Og det har de kanskje.

Vi har både arbeidsledighet og arbeidskraftmangel på én gang. Det er det som gjør markedet … vel, crazy bananas.

Et arbeidsmarked i paradoks

Tallene ser jo fine ut på papiret: Arbeidsledigheten i Norge ligger på rundt 4,6 prosent (SSB, juli 2025). Sysselsettingen er rekordhøy. Det er altså ikke mangel på jobber. Likevel blir flere stående lenge. NAV definerer «langtidsledige» som personer uten jobb i over 26 uker, og det antallet har økt med nesten 15 prosent det siste året. I Oslo er utviklingen enda tydeligere. 

Samtidig rapporterer SSB om flere jobber totalt (+29.000 på ett år), mens FINN.no melder om færre stillingsutlysninger og flere søknader per stilling.

Kort sagt: Jobbene finnes - men ikke nødvendigvis der folk leter. Vi har både arbeidsledighet og arbeidskraftmangel på én gang. Det er det som gjør markedet … vel, crazy bananas. 

Mange jobber – men feil jobber?

Jeg har snakket med over 600 jobbsøkere de siste to årene, og én ting går igjen: De søker og søker, men får aldri svar.

Enten er de for junior. Eller for erfarne. De har feil bakgrunn, de har riktig bakgrunn, noen med mer erfaring ble valgt, noen med mindre erfaring ble valgt. På den andre siden står arbeidsgivere med stadig skiftende krav og strammere budsjetter. 

Jeg forstår dem også. Det er tøft å drive bedrift nå. Man skal levere mer, med færre ressurser. Alt dette gjør at noe skurrer i systemet. 

Og det er nettopp derfor jeg sier at jobbmarkedet i 2025 er crazy bananas.

Mening møter virkelighet

Så kommer neste paradoks: Vi sier at vi vil ha jobb med mening, stabilitet og balanse – men de jobbene som gir mest mening, er ofte de som gir minst av alt det andre. Helse- og omsorgssektoren skriker etter folk, men lønna står stille, turnusene er tunge og fleksibiliteten er lav. 

Mange forlater disse yrkene for å søke bedre betalt arbeid i privat sektor, selv om de egentlig vil gjøre noe som betyr noe. Vi kaller det «flukt fra velferdsyrkene», men kanskje det egentlig er flukt fra utmattelse? 

Paradokset som forklarer alt

Jobbmarkedet i 2025 er fullt, men føles tomt. Det er effektivt, men urettferdig. Det er digitalt, men upersonlig. Det er meningsfullt, men utmattende. Og begge sider har rett. Arbeidsgivere finner ikke folk. Jobbsøkere får ikke sjansen.

Ikke fordi noen gjør noe galt, men fordi systemet som skal koble mennesker og arbeid, kanskje er modent for forandring. Det er bananas fordi det prøver å være to ting på én gang: Et veloljet maskineri som måler, sorterer og effektiviserer – som møter et menneskelig behov for mestring, mening og kontakt. Og det er her jeg jobber i mellomrommet mellom disse to behovene.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.