Er en del av vår skeive kamp

Kristin Clemets innlegg om FRI og (Oslo) Pride har skapt mye debatt og aktivitet i kommentarfeltene de siste dagene.

Vi mener Clemets innlegg er bygget på feil premiss.

For det første vedtok FRI for 20 år siden at transpersoners liv og menneskerettigheter er en del av vår skeive kamp.

Dette er ikke noe nytt, slik Clemet hevder. Tvert imot.

For det andre er vår organiserte skeive rettighetskamp i Norge 76 år gammel.

FRIs tidligste aktivister og medlemmer kjempet mot biskopene, som mente vi var en fare av verdensdimensjoner på 1950-tallet, og det var en lang oppoverbakke fram mot avkriminaliseringen i 1972. Arbeidet var preget av en diskresjonskultur. Man kunne ikke rope høyt, fordi man reelt sett ble sett på som kriminelle avvikere.

For det tredje: På 1960-tallet endret den skeive rettighetskampen seg etter Stonewall-opprøret i New York i 69.

I dette opprøret sto lesbiske, homofile, bifile og transpersoner sammen mot myndighetenes og politiets undertrykkelse.

Det verste med debatten om Pride

Fra starten av har altså Pride vært en felles kamp for alle skeive mot undertrykkelse og for grunnleggende menneskerettigheter. Og alltid har kampen vår møtt motstand.

Da LLH endelig tok opp i seg transpersoners kamp for 20 år siden, var det allerede mange år for sent.

Så igjen, dette er ikke nytt – og hva konkret er det Kristin Clemet og Høyre synes er vanskelig? Hvor skiller FRIs politikk seg fra vedtatt Høyre-politikk, og hva ved vår politikk er splittende?

FRI er en demokratisk medlemsorganisasjon og i arbeidsprogrammet i inneværende periode er det definert fire viktige temaer:

• Internasjonal solidaritet, fordi dette er spesielt viktig i en tid hvor Trump har gått til åpen krig mot alt som heter mangfold, likestilling og inkludering.
• Kjønnsmangfold, fordi det er spesielt viktig å få til et bedre og verdig helsetilbud for transpersoner og ikke-binære.
• Trygghet, ytringsklima og rettsvern, fordi verden og våre skeive liv ikke er de samme etter terroren natt til paradedagen i 2022.
• FRI som trygg samlingsarena for skeive, fordi samling og fellesskap er, og alltid kommer til å være, ekstremt viktig for å motvirke ensomhet og isolasjon, og for å bygge stolthet i skeives liv – blant unge, voksne og eldre.

Hva er problematisk her?

Så til eierskapet og relasjonen mellom FRI og pride, som Clemet adresserer i sin «oppklarende» status på det opprinnelige innlegget.

FRI mener prinsipielt at det er et gode dersom pride-festivaler er en del av et skeivt medlemsdemokrati, og at man dermed er en del av noe større enn seg selv. Historien som ligger i rettighetskampen, er grunnlaget for at vi kan feire og markere pride.

Per i dag er Oslo Pride eid av fylkeslaget FRI Oslo og Viken, og eierskapet har tjent festivalen godt. Før FRI ble eneeier, var eierskapet på et tidspunkt fordelt mellom ulike skeive aktører i Oslo, og mange husker tiden da ansvarspulverisering ble resultatet når ting ikke fungerte godt nok under Skeive dager.

Om man skal tilbake dit eller finne andre løsninger, gjenstår å se. Kanskje er det bedre måter å organisere oss på. Men det er diskusjoner vi har mellom oss i organisasjonene om. Det er jo her demokratiet utspiller seg.

Så gjenstår det også å se om gode forslag til alternative organiseringer av eierskapet blir lagt fram i henhold til vedtatt prosess fra gjeldende årsmøtevedtak i FRI Oslo og Viken.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.