Er det politisk lederskap å følge folkeviljen?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Denne kronikken handler om et demokratisk underskudd. Hvorfor unngår vi å diskutere et av de viktigste spørsmålene Norge står overfor: hva er og bør være Norges rolle i Europa? 

Under revolusjonen i 1848 skal en fransk politiker ha sagt at han måtte løpe etter folket for å lede det. Slik fungerer på mange måter norsk EU-politikk. Det vises til folkeavstemningen for over 30 år siden, og at nei-siden fortsatt leder på meningsmålingene. Slik legger man effektivt lokk på en diskusjon om hvordan Norge skal forholde seg til et EU i endring og en EU-tilpasning som fortsetter i høyt tempo.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Gjennomgangen av Norges avtaler med EU fra 2012 pekte på et paradoks: Norges forhold til EU er et av de mest omstridte spørsmålene i etterkrigstiden, likevel har det vært overraskende lite konflikt om de ulike EU-bestemmelsene som Norge innlemmer. ACER er unntaket som bekrefter regelen.

På feil side av historien?

Christian Jensen, redaktør i den danske avisen Politiken, uttalte nylig i Aftenposten at Norge risikerer å havne på feil side av historien ved å stå utenfor EU. Spørsmålet han reiser, er hva som må til for at Norge skal revurdere sitt forhold til resten av Europa. Den geopolitiske konteksten har ført til store endringer i våre naboland, mens i Norge har det vært lite endringsvilje.

I en TV-debatt om nordisk samarbeid, som Jensen og Stoltenberg deltok i nylig, sa førstnevnte at det ville være mye lettere å styrke et slikt samarbeid hvis alle landene var medlem av EU. Europa står i dag overfor trusler og utfordringer fra flere kanter. Våre naboland ber oss om å stå aktivt med i det europeiske samarbeidet. Stoltenberg svarte med å si at han hadde tapt to folkeavstemninger og ikke ville risikere å tape en tredje. 

Les også på Altinget: Foreslår endringer for Europautvalget på Stortinget: – Målet er at Europautvalget kommer tettere på

Hvor lenge gjelder en folkeavstemning?

En folkeavstemning har som kjent ingen utløpsdato. I motsetning til ved valg fins det ingen klar bestemmelse for hvor lenge et folkeavstemningsresultat skal gjelde. Regelmessige valg sikrer politiske debatter forut for valgene, mens med folkeavstemning er det opp til politiske ledere å bestemme når en ny skal avholdes. Siden resultatet gjelder fram til neste folkeavstemning, vil ikke debatt være nødvendig før man erklærer en ny folkeavstemning.

Dette er et demokratisk paradoks: beslutningen om å konsultere folket direkte i en folkeavstemning bidrar til å hindre en løpende debatt om de spørsmålene som en folkeavstemning skal avgjøre!

Vi anerkjenner selvsagt hvilke personlige belastninger ledere opplever når de skal debattere i et så giftig debattklima som det som har preget norske EU-debatter. Norge har stort sett en saklig debattkultur der debattantene utviser betydelig respekt for hverandre. Men i EU-spørsmålet har det vært liten vilje, og til dels liten evne, til å forholde seg til fakta. Debatten vanskeliggjøres av EUs kompleksitet, og overdrivelser og svartmaling. 

Fraværet av debatt har bidratt til å bevare en urealistisk forestilling om suverenitet.

Problemet med å debattere saker og ikke tilknytningsform

En løsning som er blitt fremsatt er å diskutere saker heller enn selve medlemskapsspørsmålet. Men da må man også åpne for å diskutere konsekvensene av ulike tilknytningsformer. Hvis ikke finner man fort ut begrensningene ved eksisterende EØS-tilknytning. Da vil beslutningen om å unnlate å diskutere hva et EU-medlemskap vil bety for disse sakene kunne tolkes som en bekreftelse på at EU-medlemskap ikke vil være en del av løsningen, men heller en del av problemet.

EU-medlemskap innebærer medbestemmelse. Vi trenger å vite i hvilken grad medbestemmelse og muligheten til å bygge allianser med likesinnede land kan sikre kontroll og innflytelse over politikkutformingen. Når dette ikke diskuteres, blir debatten redusert til et spørsmål om mer eller mindre påvirkning fra EU. Da er det lett å forstå at mange reagerer negativt på den løpende EU-tilpasningen. Resultatet blir et press for å redusere Norges EU-tilknytning som samtidig bidrar til å undergrave legitimiteten til EØS-avtalen. 

Les også på Altinget: EØS-avtalen knaker mer i sammenføyningene enn norske politikere synes å ta inn over seg

Suverenitetsparadokset

Fraværet av debatt har bidratt til å bevare en urealistisk forestilling om suverenitet. Det at Norge har gitt opp mindre suverenitet enn EUs medlemsland, betyr mindre enn at Norge er en passiv regeltaker.

Manglende medbestemmelse har direkte betydning for politikernes mulighet til å ta konflikter med EU og dets medlemsland. Norges eksisterende tilknytning gir ikke rom for å ta opp uenigheter på EU-nivå eller å bygge effektive allianser med andre land for å endre EUs politikk. I stedet må man håndtere disse sakene i Norge, uten særlig mulighet til å påvirke utfallet. Det såkalte handlingsrommet er begrenset for et land som ikke er medlem.

EØS-avtalen virker dermed konflikthemmende på to måter. For det første fordi vår tilknytningsform gir lite rom for å ta konfliktene til EUs politiske fora. For det andre fordi det er lite norske ledere kan gjøre, og det er da enklere å legge lokk på debatten. Konflikter i Norge om EU-saker oppstår ofte lenge etter at sakene er besluttet på EU-nivå. 

Behov for politisk lederskap

En løpende EU-debatt er viktig for å redusere den passiviserende effekten av Norges eksisterende EU-tilknytning. I motsetning til våre nabolands politikere blir norske politikere ikke tvunget til å ta stilling til viktige spørsmål som diskuteres i Europa på EU-nivå – spørsmål som også angår Norge.

Vi deltar ikke i valg til EU-parlamentet, og må derfor ikke ta stilling til sakene som diskuteres der. Vi sender ikke norske regjeringsmedlemmer til EUs ministerråd, og må derfor ikke avklare Norges posisjon der. Norges statsminister deltar ikke i Det europeiske råd, der statsoverhodene møtes og staker ut Europas videre utvikling.

Uansett hva man mener om norsk medlemskap, angår det som besluttes i EU Norge direkte. Politisk lederskap handler ikke om å styre folk mot ett bestemt svar, men om å legge til rette for at de kan ta en informert beslutning. Når norske ledere frasier seg det ansvaret bidrar de ikke bare til å opprettholde et demokratisk underskudd, men risikerer også å sette EØS-avtalen i spill. 

Les også på Altinget: Forsvarsdepartementet kan kaste forsvarsministeren

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.