Er det politisk å følge folkeretten?

(Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen).

Oljefondet har ekskludert Caterpillar, og det skaper amerikanske reaksjoner. Norske politikere blir redde – ikke for at investeringer kan bidra til folkerettsbrudd, men for at fondet kan få et politisk rykte, og dermed skade avkastningen.

Høyres Mahmoud Farahmand har antydet at eksklusjonen av Caterpillar er et svar på politisk press, til tross for at han vet godt at beslutningen bygger på en faglig anbefaling fra Etikkrådet, etter grundige undersøkelser over tid.

At eksklusjonen av Caterpillar og fem israelske banker kom samtidig som presset har økt mot Oljefondet, er flaks for finansminister Jens Stoltenberg (Ap) – ikke et uttrykk for politisk vilje.

Hvis vi virkelig ønsker å beskytte fondets omdømme og unngå politisering, må vi styrke det etiske rammeverket

Farahmands logikk er bekymringsverdig: Dersom etiske og juridiske vurderinger fører til økonomisk tap, bør vi vike fra dem. Det er en farlig vei å gå. For hva slags signal sender vi da? At vi kun følger prinsipper og regler så lenge det lønner seg?

Pia Goyer, tidligere jurist i Etikkrådets sekretariat, påpeker til NRK at de etiske retningslinjene er ryddige og basert på internasjonal rett. Retningslinjene har imidlertid betydelige svakheter. Det er nettopp disse svakhetene som gjør at eksklusjoner som Caterpillar kan fremstå som politiske, selv når de ikke er det.

Retningslinjene mangler tydelig forankring i Norges folkerettslige forpliktelser og internasjonale menneskerettighetsstandarder. Resultatet er at de er for svake, tillater for stor nærhet til menneskerettighetsbrudd og dessuten at de er inkonsekvente. Det gjør fondet sårbart for anklager om politisering – og for reell politisk påvirkning.

Les også i Finansavisen: Åpner for å endre retningslinjene

Etikkrådets vurdering av Caterpillar er krystallklar: Selskapets produkter brukes til systematiske brudd på humanitærretten, og Caterpillar har ikke gjort noe for å forhindre dette. Leveransene til Israel gjenopptas, og risikoen for medvirkning til alvorlige krenkelser er uakseptabel.

At en amerikansk senator reagerer med trusler om sanksjoner og visumnekt, viser hvor betent slike beslutninger kan være. Men det gjør det desto viktigere at fondet står støtt i sitt mandat – og at regelverket er robust nok til å tåle politisk press.

Hvis vi virkelig ønsker å beskytte fondets omdømme og unngå politisering, må vi styrke det etiske rammeverket. Det må være konsekvent, transparent og i tråd med internasjonale normer og regler. Bare da kan vi si med trygghet at eksklusjoner ikke er politiske – men prinsipielle.

Å forvalte verdens største statlige investeringsfond krever mer enn økonomisk kløkt. Det krever moralsk ryggrad og solid fundering i internasjonale menneskerettslige standarder.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.