Er det nå vi skal be om å få bli med i EU?

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nynheter har et samarbeid med).

Det er lenge siden sist man har kunnet si det, men norske EU-tilhengere har faktisk vind i seilene om dagen. Donald Trumps tilsynelatende skilsmisse fra Europa og den vedvarende militære trusselen fra Russland har sammen gitt stor fremgang for dem som helst ser Norge som en del av det europeiske fellesskapet. I usikre tider søker vi sammen med våre allierte på kontinentet.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Flere meningsmålinger har i det siste vist et stort hopp i oppslutningen rundt EU i Norge. Tilbakegangen blant dem som ikke vil inn i EU, er om noe enda mer oppsiktsvekkende enn fremgangen til ja-folket – i en måling av Respons Analyse er kun 45 prosent mot EU medlemskap, ned fra 73 prosent i 2012.

Det er ikke bare tallene som vitner om en helt annen energi bak kampen for EU-medlemskap enn kun for noen få år siden. Tegnene i tiden er mange. EU-spørsmålet er plutselig overalt og tar opp langt mer spalteplass enn på lenge. Selv i Nei-bastionen SV er ting på gang, med oppstart av et nytt nettverk for EU-venner.

Arbeiderpartiet og Høyre har enn så lenge ikke villet åpne døren for en ny EU-kamp, men med slike saker går det ofte slik Ernest Hemingway beskrev konkurser: De utvikler seg først gradvis, så plutselig.

• Les også på Altinget: Hvordan skal Europa håndtere en post-amerikansk verden?

Tøffe tider i EU

Midt i all entusiasmen er det likevel grunn til å spørre om dette er rett anledning for å igjen banke på EUs dør. For å forstå hvorfor, må man skifte fra et norsk til europeisk perspektiv.

I EU går det ikke godt om dagen. Unionen er i en seig økonomisk krise og faller akterut for globale konkurrenter som Kina og USA. Samtidig eskalerer Trump en stadig mer uforsonlig handelskrig på kryss av Atlanteren, hvor vi nok kun har sett starten på hva som er i vente.

Samtidig er sikkerhetssituasjonen i Europa satt i spill ved at man ikke lenger kan stole på USA som en solid garantist for fred på kontinentet. Å bygge unionens kapasitet til å forsvare seg selv og Ukraina tar nær all oppmerksomhet under toppmøtene i unionen og gir lite rom til andre saker.

Toppmøtene illustrerer også et annet problem: Splittelsen blant EUs medlemsstater. Flere av dem er i mer eller mindre åpen konflikt med de andre om veien videre for unionen. Det gjelder ikke kun Ungarn og Slovakia, men også andre stater. Om blant annet økonomiske spørsmål er det utbredt uenighet om veien videre for unionen.

• Les mer på Altinget EU/EØS!

Er Norges entusiasme gjensidig?

Europeiske myndigheter har med andre ord hendene fulle. Mye er satt på vent i unionen mens man setter alle kluter til for å løse de mest alvorlige problemene. Slik situasjonen er nå, er nok først og fremst ønsket fra europeiske statsledere og sentralt i Kommisjonen at Norge forblir en trygg alliert og partner som oppfyller sine traktatfestede forpliktelser. Det er ikke klart at det er noen entusiasme for en norsk søknad om medlemskap.

Selv for et land som Norge, som tilsynelatende oppfyller kriteriene for å bli EU-medlem og allerede er tett integrert gjennom EØS-avtalen, vil forhandlingene om medlemskap bli lange og kreve betydelig kapasitet fra begge sider. Det er kapasitet EU ikke har. Europakommisjonen har på arket mange ansatte, men det er ingen hemmelighet at mannskapet allerede ikke strekker til. Hver gang man skal gjøre noe nytt, må ressurser hentes fra andre deler av organisasjonen.

Akkurat nå trengs EUs folk andre steder. Politikkutvikling er en ting, men unionen har allerede gående en presserende og viktig medlemskapsprosess et annet sted: Nemlig i Ukraina. Uavhengig om landet blir fullt medlem eller i en mer begrenset form trer inn i unionen, krever denne prosessen mye fra Kommisjonens side.

Så kan man innvende at en ny EU-avstemning uansett ikke står på trappene med det første. I starten av 2015 var det også få i Storbritannia som trodde at en ny EU-avstemning var i emning og enda færre som så for seg at man ville stemme for å tre ut av unionen ett år senere. Slike spørsmål kan raskt spinne ut av kontroll.

Det spørs om EUs entusiasme for norsk medlemskap vil ha mye å si i en ny EU-kamp, men det er langt fra sikkert at det beste vi kan gjøre som en god alliert for unionen i de kommende årene, er å be om å få bli medlem.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.