Er det meningsløst å bygge mens russerne river?

De sivile tapene øker. Det gjør også de materielle skadene. En del bygninger, særlig de som blir rammet av de massive glidebombene, blir lagt fullstendig i ruiner. Mange flere blir utsatt for mindre skader. Vinduer som blir blåst ut, tak som får hull, dører som går av hengslene. 

Selv om slike «småskader» er mindre dramatiske enn de fullstendige ødeleggelsene forårsaket av direkte treff, er de alvorlige nok til å gjøre mange hjem ubeboelige. Særlig på vinterstid. 

De er hjem. De er steder hvor familier har sine mest dyrebare minner fra. Hvor barn har gått sine første skritt, og sagt sine første ord.

Det er nemlig kaldt nå. Og kaldere skal det bli. Det merkes godt, selv i intakte hus. De russiske angrepene mot Ukrainas energiinfrastruktur er effektive. Strøm har man bare noen timer i døgnet flere steder, inkludert i hovedstaden Kyiv. 

Strømmangelen er særlig et stort problem i nye leiligheter, som kun har elektrisk oppvarming. I eldre bygg har man gass som et alternativ. Det hjelper, men ikke dersom huset mangler vinduer. 

Skadede hus kan repareres, men har det egentlig noen hensikt å gjøre det når de russiske luftangrepene bare vokser i omfang og styrke? 

Et hus er et hus, men et hjem er noe mer 

Om det har noe for seg å reparere ødelagte hus før krigen er over er ikke noe jeg selv har tenkt på tidligere, selv om Caritas Norge støtter husreparasjoner gjennom våre to ukrainske partnerorganisasjoner, Caritas Ukraina og Caritas Spes. 

Det var en av mine ukrainske kolleger som stilte det følgende retoriske spørsmålet: Hvorfor bygger vi, mens de river ned? 

Han svarte på sitt eget spørsmål. Noen av årsakene til at det er hensiktsmessig å fikse dører, vinduer og hull i vegger og tak, er rent praktiske. Ukraina har store utfordringer med å finne nok boliger til sine internt fordrevne. Millioner er drevet på flukt, og rundt en kvart million står nå i fare for å måtte evakueres rundt de delene av fronten hvor russerne rykker frem. Å reparere eksisterende hus er åpenbart langt raskere, rimeligere og mindre ressurskrevende enn å bygge nytt. 

Uerstattelige

Det er imidlertid en annen god grunn til å fikse boliger som er skadet. Disse husene og leilighetene er ikke bare mur og mørtel, tre og glass. De er hjem. De er steder hvor familier har sine mest dyrebare minner fra. Hvor barn har gått sine første skritt, og sagt sine første ord. De er steder hvor fødselsdager er blitt feiret, hvor kjærligheten er blitt dyrket, og hvor besteforeldre har delt av sin livsvisdom og erfaring med barnebarna sine. 

Kort sagt: De er uerstattelige. Ser man slik på det er det langt fra meningsløst å bygge, mens russerne river. 

Reparasjonene Caritas utfører i områder nær fronten, finansieres av norske skattebetalere gjennom Nansen-programmet. 

Du er altså selv med på å bygge opp hjemmene russerne ødelegger. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.