Er det blitt uansvarlig å ikke investere i forsvar?

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

I mange år var våpenprodusenter blant sektorene som ofte ble ekskludert av investorer. I dag er stadig flere investorer åpne for å finansiere selskaper som produserer konvensjonelle våpen.

Spørsmålet er derfor ikke lenger bare om man kan være en ansvarlig investor og samtidig investere i forsvarsindustrien. For mange investorer handler debatten nå om noe mer grunnleggende: om det i dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan være uansvarlig å la være.

Krigen i Ukraina har tydelig vist hvor avhengige demokratiske land er av en robust forsvarsindustri. 

Tidligere neglisjert 

Forsvarsindustrien var en sektor som ofte ble utelukket fra ansvarlige eller bærekraftige investeringsstrategier. 

Mange investorer benyttet såkalt negativ screening, hvor selskaper involvert i våpenproduksjon ble ekskludert på linje med sektorer som tobakk eller gambling. Historisk var dette også enklere da det var et klart skille mellom hva som definerte en våpenprodusent og ikke. I dagens høyteknologiske forsvar er ikke dette skille like enkelt. Eksempelvis kan programvareprodusenter som Microsoft og selskaper innenfor kunstig intelligens knyttes til forsvar.

Mange europeiske investorer har også valgt å utelukke forsvarsselskaper fra fond som har bærekraftskarakteristikker og fond som har uttalte bærekraftsmål, fordi man har vært usikker på hvordan dette skulle håndteres i EUs bærekraftsreguleringer. 

For å unngå denne usikkerheten har EU-kommisjonen understreket at forsvarsselskaper ikke automatisk trenger å utelukkes fra fond som har et ESG-fokus. I tråd med disse presiserende kommentarer så vi i løpet av fjoråret at store kapitalforvaltere som UBS og Allianz Global Investors fjernet utelukkelser knyttet til konvensjonelle våpen fra flere av deres fond med bærekraftskarakteristikker. 

På samme måte som oss i Danske Bank, tillater også UBS og Allianz investeringer knyttet til atomvåpen, så lenge det er innenfor ikke-sprednings avtalen.

Etiske preferanser 

Samtidig er det viktig å skille mellom ansvarlige og bærekraftige investeringer. En bærekraftig investering innebærer at man bidrar positivt til miljømessige og sosiale mål og tar høyde for negative konsekvenser. Derfor er det utfordrende å definere forsvarsselskaper innenfor denne kategorien. 

Ansvarlige investeringer handler derimot om å integrere miljømessige, sosiale og selskapsrelaterte forhold i forvaltningen. Det kan innebære å vurdere risiko knyttet til menneskerettigheter, følge opp hvordan selskaper selger sine produkter og utøve aktivt eierskap for å påvirke selskaper i en positiv retning. 

Derfor er det ekstra viktig at ansvarlige investorer faktisk investerer i våpenselskaper som setter krav til god selskapsstyring og at selskapene selv har gode ansvarlige retningslinjer.

Det handler også om å ta hensyn til kundenes etiske preferanser. Etter Russlands invasjon av Ukraina har også kundenes preferanser endret seg. Mange investorer som tidligere ikke ønsket eksponering mot våpenprodusenter, er i dag mer åpne for å investere i selskaper som produserer konvensjonelle våpen. 

Samtidig er det fortsatt bred enighet om å unngå kontroversielle våpen. I EU-sammenheng omfatter dette blant annet biologiske og kjemiske våpen, antipersonellminer og klasevåpen.

Sentralt tema 

Sikkerhetspolitikk har igjen blitt et sentralt tema i Europa. Krigen i Ukraina har tydelig vist hvor avhengige demokratiske land er av en robust forsvarsindustri. 

Uten tilstrekkelig industriell kapasitet til å produsere militært materiell vil det også være vanskelig å opprettholde troverdig avskrekking og forsvarsevne. Dette har bidratt til at man kan stille spørsmål om hvorvidt investeringer i forsvarsindustrien ikke bare kan være akseptable, men i enkelte tilfeller nødvendige, og at det kan være uansvarlig å la være.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.