Er bankfusjoner til fordel for kundene?

(Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen). 

I løpet av de siste ti årene er det etablert ni nye banker i Norge. Av disse er det fem som retter seg mot bedriftsmarkedet, hovedsakelig små og mellomstore bedrifter. De øvrige er nisjebanker som enten tilbyr refinansiering, forbrukslån eller kredittkort. Samlede utlån for disse bankene i 2024 var et godt stykke under 1 prosent av totale utlån fra norske banker til private og bedrifter.

Samtidig pågår det en betydelig konsolidering ved at banker slår seg sammen. Fusjonene er som regel begrunnet i kostnadsgevinster (skalafordeler) eller regulatoriske forhold.

Det er mange kilder til skalafordeler i bank, både på systemsiden og hva gjelder hovedkontorfunksjoner. Når bankbalansen blir større, blir kostnadene i prosent av eiendelene mindre, og de finansielle nøkkeltallene blir dermed bedre.

«Fordeler» som ikke kan måles i kroner (lavere rente) eller tid (enklere/bedre systemer) er egentlig bare tomme og fagre ord

Regulatoriske årsaker kan for eksempel være at «store banker» frem til nå har kunnet holde mindre egenkapital enn «små banker». Kjøper en «stor bank» en «liten bank» blir den fusjonerte virksomheten mer kapitaleffektiv. Det er dessuten en realitet at det er vanskelig for de minste bankene å tiltrekke seg nødvendig kompetanse. Det er rett og slett for vanskelig for de små å henge med i tiden.

Én ting er fordeler som hovedsakelig er til gunst for bankens regnskaper og eiere, men hva med kundene? For å «rettferdiggjøre» sammenslåingen peker bankene gjerne på bedre digitale løsninger, bredere produkttilbud og økt tilgjengelighet som gevinster for kundene. Da SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge varslet fusjon, ble det løftet frem at kundene ville få tilgang til flere rådgivere, mer moderne nettløsninger og et styrket lokaltilbud.

Les også i Finansavisen: Sbanken til bunns – frykter det samme vil skje med Flytoget

– En paradegren i dårlig håndverk, sier NHH-professor Tor W. Andreassen om DNBs oppkjøp av Sbanken. Han advarer om at noe lignende kan skje med Flytoget etter tvangsinnlemmelsen i Vy.

Nordea trakk ved oppkjøpet av Gjensidige Bank frem fordeler som tilgang til en mer avansert mobilbank og et bredere investeringsunivers. Også utenfor banksektoren brukes slike argumenter. Da Canal Digital og Viasat fusjonerte til Allente, ble det fremhevet at kundene ville få én plattform for TV og strømming – med forenklet tilgang og samlet kundeservice. Slike løfter gjentas ofte i fusjonsprosesser, og hensikten er tydelig: å skape forståelse og aksept hos kundene i en overgangsperiode preget av usikkerhet.

Det kunne jo tenkes at skalafordeler og andre fusjonseffekter førte til mer effektiv og bedre drift, og at deler av denne gevinsten ble delt med kundene.

Dessverre er det lite som tyder på at det er slik i bankverdenen. Få bankkunder opplever at bankene etter en fusjon setter ned prisen eller kommer med bedre produkter og mer fleksible systemer.

Min påstand er at mange av de fordelene som trekkes frem ikke nødvendigvis er de kundene faktisk ønsker seg eller etterspør. Det beste privatøkonomiske rådet man kan gi kunder er stort sett at de skaffer seg et boliglån til lavere rente eller en bruks- eller sparekonto der innestående faktisk forrentes. «Fordeler» som ikke kan måles i kroner (lavere rente) eller tid (enklere/bedre systemer) er egentlig bare tomme og fagre ord.

Les også i Finansavisen: Analytiker: – DNB-festen er over

DNB har tjent penger som gress på stigende rentebane. Nå har utviklingen snudd, og investorene svarer med å sende aksjen rett i kjelleren. 

Ser man på oversikten over de beste boliglåns- og innskuddsrentene på Finansportalen, er det veldig vanskelig å argumentere for at de store bankene deler noen fordeler med kundene. Storbankene tilbyr stort sett ganske dårlige betingelser.

Vi har også sett spektakulære fall i merkevareverdi når gamle bankkunder faktisk får dårligere løsninger enn før sammenslåing. Eksempelvis oppnådde Sbanken, som er overtatt av DNB, i 2024 en kundetilfredshetsscore på 52,6, det laveste resultatet i den årlige EPSI-undersøkelsens historie. Dette representerer en dramatisk tilbakegang fra tidligere år, hvor banken ofte lå i toppsjiktet.

Lite tyder på at fusjonsbølgen i banknæringen har kommet kundene til gode, i alle fall ikke det store antallet kunder med ryddig økonomi som fungerer som bankenes melkekyr, de som sitter stille og hverken klager eller bytter bank.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.

(I en tidligere versjon av dette innlegget sto det at SpareBank 1 Østlandet og SpareBank 1 Sørøst-Norge skulle fusjoneres. Det riktige er at fusjonen skjedde mellom SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge. Feilen ble rettet 2. august klokken 13. Red.)