Er ansvarlig klimapolitikk forlatt til fordel for symbolsk krisehåndtering?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Da det brøt ut krig i Europa i 2022, økte prisene med rundt 40 prosent. I motsetning til mange europeiske land, og på tross av stort politisk press, valgte norske myndigheter å ikke kutte drivstoffavgiftene.

Argumentasjonen som ble brukt da, gjelder fortsatt. Avgiftskutt ville være dyrt, lite treffsikkert og vanskelig å reversere. Samtidig ville det svekket både klimapolitiske insentiver og offentlig økonomi.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Siden den gang har prisene flatet ut på rundt 21 kroner per liter. Det siste året har de falt med 7 prosent, mens den generelle prisveksten har vært 3 prosent. 

I møte med det samme prissjokket som i 2022, velger politikerne nå det de tidligere advarte mot. Det gir grunn til å spørre om ansvarlig klimapolitikk er forlatt til fordel for symbolsk krisehåndtering.

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er drivstoffpriser ikke bare en kostnad, men et viktig signal. De reflekterer global knapphet, geopolitisk risiko og reelle kostnader ved fossil energibruk. Miljøavgifter skal korrigere prisen for de samfunnsøkonomiske kostnadene ved fossil energibruk. 

Les også på Altinget: Fra klimabrøl til dieselbrøl

Universelle tiltak er dyre, lite treffsikre og vanskelig å reversere

Hvis målet er å minske ulempene for lavinntektsfamilier eller utsatte deler av næringslivet, er det vanskelig å forsvare avgiftskutt på drivstoff fremfor målrettede lettelser. Avgiftskuttet kommer alle til gode, også dem med høy betalingsevne. Samtidig er det ikke gitt at hele kuttet faktisk kommer forbrukere til gode, selv om hele kuttet svekker offentlige inntekter.

Hovedutfordringen er likevel at kuttet bidrar til favorisering av fossilbaserte løsninger. Slik svekkes insentivene til omstilling. 

Skal Norge styrke sin omstillingsevne, må vi effektivisere energibruken. Ikke subsidiere bruken hver gang en krise treffer.

I en situasjon med høy prisvekst og stram pengepolitikk er dette særlig problematisk. Universelle avgiftskutt bidrar til økt etterspørsel og prispress, med høyere rente og lavere investeringer som konsekvens.

Erfaring viser videre at midlertidige avgiftskutt blir politisk vanskelige å reversere. Dermed mister klimapolitikken rollen som styringsverktøy.

Avgiftskutt svekker norsk omstillingsevne

Forutsigbar klimapolitikk er en forutsetning for høy omstillingsevne.

Abelias omstillingsbarometer viser at Norges drivstoffavgift per liter allerede var lavere enn i mange vesteuropeiske land. Klart lavere enn i våre naboland. Relativt til det generelle prisnivået i Norge, er også drivstoffprisen lav.

Skal Norge styrke sin omstillingsevne, må vi effektivisere energibruken. Ikke subsidiere bruken hver gang en krise treffer.

Det samme resonnementet gjelder for strøm. En fast «Norgespris» kan fremstå som en trygghet i en urolig tid, men er problematisk i et kraftsystem der knapphet blir stadig viktigere. Når strømprisen frikobles fra krafttilgangen, svekkes markedssignalet om knapphet. I Omstillingsbarometeret ser vi at Norge har det høyeste energikonsumet per innbygger blant de 21 landene i barometeret. 

Les også på Altinget: Regjeringen har en «plan for Norge», men mangler en plan for «styring av Norge»

Sårbarhet er problemet, omstilling er svaret

Høye drivstoffpriser gir et varsko om sårbarhet for globale prissjokk. På kort sikt øker inntektene fra olje og gass, samtidig som forbrukere får økte kostnader. Hos våre handelspartnere forsterkes insentivene til å redusere etterspørselen etter våre fossile eksportvarer. På sikt vil dette ramme norsk økonomi.

En samfunnsøkonomisk ansvarlig respons er å redusere sårbarheten framfor å redusere avgiften. Det krever investeringer i omstilling, mer effektiv energibruk og infrastruktur som gir større handlingsrom. I en verden som beveger seg bort fra vår viktigste inntektskilde, er dette avgjørende. 

Hvordan vi møter høye drivstoffpriser, er et politisk veivalg mellom kortsiktig lindring og langsiktig styring.

I Norge har vi lykkes med å bygge verdens største statlige formue gjennom langsiktig og ansvarlig politikk. Nå står Norge i to historiske skifter. Vi skal lykkes med klima- og miljøomstillingen og utvikle en bredere næringsstruktur som kan finansiere velferden framover.

Hvordan vi møter høye drivstoffpriser, er et politisk veivalg mellom kortsiktig lindring og langsiktig styring. Avgiftskutt kan gi kortsiktig lindring. Men kostnaden er svakere insentiver til omstilling, innlåsing av offentlige ressurser og økt pris og rentepress. 

Les også på Altinget: Fensfeltet viser hva som mangler i norsk mineralpolitikk

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.