Energipolitikken går på tvers av opinionen

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Norske myndigheter ønsker mer vindkraft på land. Atomkraft har derimot lenge vært betraktet som uaktuelt eller urealistisk. Mange miljøorganisasjoner og sentrale aktører i kraftbransjen har støttet denne prioriteringen.

Norske innbyggere er ikke like overbevist.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

I to studier har mine medforfattere og jeg undersøkt nordmenns holdninger til vindkraft på land og atomkraft. Undersøkelsene ble gjennomført i separate utvalg fra samme Kantar Gallup-panel og brukte ulike svarskalaer. Prosentene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Sett under ett peker resultatene likevel mot en avstand mellom de energiløsningene sentrale beslutningstagere har foretrukket, og dem mange innbyggere er villige til å støtte.

Denne avstanden fortjener større oppmerksomhet. Ikke fordi meningsmålinger skal avgjøre energipolitikken, men fordi det blir vanskelig å gjennomføre en energiomstilling dersom politikken over tid mangler folkelig legitimitet. 

Les også på Altinget: Gjennomførte kontroversiell høring i fellesferien, selv om flere ba om utsatt frist: «Gir ikke mening»

Motstanden øker når vindkraften kommer nær

I en fagfellevurdert studie publisert i Frontiers in Sustainable Energy Policy i 2025, undersøkte Brage Kraft og jeg holdningene til vindkraft på land blant 1.029 norske voksne.

Spørsmålet hadde ingen nøytral svarkategori. Omtrent halvparten var negative og halvparten positive. De negative holdningene var gjennomgående sterkere enn de positive.

Da vi spurte om utbygging i nærheten av der respondentene bodde, var resultatet klarere: 60,2 prosent var negative.

Det er lett å kalle dette «ikke i min bakgård». Jeg mener det blir for enkelt. Motstanden var særlig knyttet til naturinngrep, konsekvenser for fugler og annet dyreliv, støy, arealbruk og tap av naturopplevelser. Dette er reelle kostnader ved vindkraft på land, og de bæres i stor grad av mennesker som bor nær anleggene. 

Dersom slike innvendinger avfeies som egoisme eller kunnskapsmangel, er det ikke rart om avstanden til beslutningstagerne øker.

Vi fant heller ikke at inntekt, utdanning, alder eller kjønn forklarte holdningene i særlig grad. Derimot fant vi en klar sammenheng med sosiokulturell orientering. Personer som la stor vekt på lokal tilhørighet, stabilitet og tradisjoner, var oftere negative enn personer med et mer kosmopolitisk perspektiv.

Sammenhengen kunne ikke forklares med klimaskepsis eller materialisme. Motstanden handler altså ikke bare om penger eller manglende bekymring for klimaet. For mange handler den også om landskap, tilhørighet og hvem som får bestemme over utviklingen i lokalsamfunnet.

Dersom slike innvendinger avfeies som egoisme eller kunnskapsmangel, er det ikke rart om avstanden til beslutningstagerne øker.

Flertall for atomkraft

I en ny fagfellevurdert studie, publisert i samme tidsskrift i 2026, undersøkte Brage Kraft, Monique Chambon og jeg holdningene til atomkraft blant 1.017 norske voksne.

Atomkraftspørsmålet hadde en nøytral midtkategori. Her var 54 prosent positive til å utvikle atomkraft i Norge. 21,5 prosent var negative, mens 24,5 prosent ikke hadde tatt tydelig stilling.

Det som interesserer meg mest, er ikke bare at de positive var i flertall. Det er hva støtten ser ut til å være forankret i. 

Les også på Altinget: Selskap saksøker privatperson for å stanse utlevering av miljødokumenter: – Trakassering

Forestillingen som sto mest sentralt i befolkningens samlede oppfatning av atomkraft, var at teknologien kan levere stabil strøm uavhengig av sol og vind. Blant tilhengerne var forsyningssikkerheten spesielt sentral. Blant motstanderne var frykten for terror og krigshandlinger mer fremtredende.

Undersøkelsen kan ikke fortelle oss hva som forårsaker støtte eller motstand. Den viser sammenhenger på ett tidspunkt. Men den viser at folk vurderer atomkraft ut fra gjenkjennelige og konkrete hensyn: stabil strøm, importavhengighet, pris, klima, avfall og sikkerhet.

Nesten én av fire hadde ikke tatt klart stilling. Atomkraftdebatten er derfor på ingen måte avgjort. Ny informasjon om pris, byggetid, avfall og risiko kan endre holdningene.

Likevel står kontrasten fast: Teknologien som lenge har vært holdt utenfor norsk energipolitikk, har flertallsstøtte. Teknologien det politiske Norge har ønsket mer av, møter betydelig motstand – særlig lokalt.

Jeg mener derfor at de ulike energialternativene må vurderes mer åpent og på mer sammenlignbare premisser.

Politikerne kan velge annerledes

En spørreundersøkelse kan ikke avgjøre om Norge bør bygge atomkraftverk. Vi kan heller ikke slutte fra motstand mot vindkraft at videre utbygging alltid er feil.

Den offentlige kjernekraftutredningen har pekt på store kostnader, lang gjennomføringstid og behovet for å bygge opp kompetanse og et omfattende regulatorisk apparat. Det er tungtveiende argumenter.

Politikere må kunne treffe andre valg enn dem et flertall foretrekker. De må ta hensyn til økonomi, sikkerhet, klima og behov som ligger flere tiår frem i tid. Men når politikken går på tvers av et tydelig mønster i opinionen, må det forklares bedre.

Det holder ikke å fremstille den foretrukne teknologien som et resultat av nøytrale faglige vurderinger, mens innbyggernes motforestillinger behandles som følelser. Også eksperter og organisasjoner veier natur mot klima, risiko mot kostnader og dagens behov mot fremtidens. Det er nødvendige avveininger, men de er ikke verdinøytrale.

Jeg mener derfor at de ulike energialternativene må vurderes mer åpent og på mer sammenlignbare premisser. Hva vil de koste? Hvor mye natur krever de? Hvem må leve med belastningene? Hvor raskt kan de gi oss kraft? Og hvor stor usikkerhet er vi villige til å akseptere?

Svarene finnes ikke i en spørreundersøkelse. Men spørsmålene kan heller ikke besvares uten innbyggerne.

Vindkraft og atomkraft må vurderes ut fra kostnader, naturinngrep, risiko og hvor raskt de kan gi oss kraft. Men også den demokratiske kostnaden må regnes med. En energiomstilling som stadig må gjennomføres på tross av innbyggerne, blir neppe særlig bærekraftig. 

Les også på Altinget: Kan bli ny rødgrønn drivstoff-konflikt – inviterer til hastemøte

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.