KRONIKK

Enda et skritt i feil retning for menneskerettsvernet i Europa

Norge bidrar til å drive fram en utvikling der menneskerettighetene i økende grad behandles som et hinder for strengere migrasjonspolitikk. Det bør vekke bekymring.

Norge burde bidra til å styrke tilliten til menneskerettighetene og de internasjonale institusjonene som skal håndheve dem – ikke gå foran i en utvikling der de gradvis framstilles som upraktiske og til hinder for effektiv migrasjonskontroll, skriver innleggsforfatterne.
Publisert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Den nye erklæringen om migrasjon fra Europarådets ministermøte 15. mai ble ikke det frontalangrepet på Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) mange fryktet. 

Likevel peker den mot en utvikling der menneskerettighetene i økende grad behandles som et hinder for strengere migrasjonspolitikk. Norge er ikke bare tilskuer til denne utviklingen, men har selv bidratt til å drive den fram. Det bør vekke bekymring.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

I fjor sluttet Norge seg til initiativet fra blant andre Danmark og Italia om å legge press på EMD for å gi statene større handlingsrom i migrasjonspolitikken. Det ble omtalt som et «historisk gjennombrudd» for en strengere europeisk innvandringspolitikk. Kritikken handlet særlig om at domstolen i for stor grad begrenser staters mulighet til å utvise utlendinger, kontrollere grenser og føre en strengere migrasjonspolitikk.

Bak dette ligger en mer grunnleggende diskusjon om forholdet mellom statlig suverenitet og internasjonale menneskerettigheter. Når europeiske regjeringer ber om større handlingsrom i saker som i dag begrenses av menneskerettighetene, handler det også om hvor sterke begrensninger de fortsatt er villige til å akseptere på egen maktutøvelse. 

Les også på Altnget: Nye EU-regler for krisesituasjoner. Nå vil Norge ha en plass rundt bordet

Flytter grensene

Erklæringen som nå ble vedtatt i Chișinău, understreker fortsatt støtte til domstolens uavhengighet, menneskerettighetssystemet og at forbudet mot tortur og umenneskelig behandling er absolutt. Det er viktig. Samtidig er det vanskelig å overse retningen dokumentet peker i, og hva det i praksis innebærer.

Erklæringen legger betydelig vekt på staters skjønnsmargin, grensekontroll, nasjonal sikkerhet og behovet for større fleksibilitet i migrasjonssaker. Det åpnes også for videre arbeid med tredjelandsløsninger og «return hubs». Selv om formuleringene er mer balanserte enn mange fryktet, flyttes tyngdepunktet likevel gradvis i retning av større statlig handlingsrom og svakere internasjonal kontroll. 

Når rettigheter i økende grad omtales som praktiske eller politiske hindringer, svekkes også respekten for selve menneskerettighetsvernet.

Det er nettopp slike små forskyvninger det er grunn til å være oppmerksom på. Internasjonale domstoler må selvsagt tåle debatt og kritikk. Men når europeiske stater, med Norge i front, begynner å omtale menneskerettslige begrensninger som et problem som må håndteres, flyttes også grensene for hva slags politikk som framstår legitim.

Svekker respekten for menneskerettighetsvernet

EMD eksisterer for å kontrollere staters maktutøvelse opp mot grunnleggende rettigheter. Domstolen håndhever ikke regler den selv har funnet på, men forpliktelser statene selv har sluttet seg til gjennom menneskerettighetskonvensjoner. Derfor handler dette heller ikke bare om EMD som institusjon, men om den bredere viljen til å la menneskerettighetene sette reelle grenser for staters maktutøvelse. 

Når rettigheter i økende grad omtales som praktiske eller politiske hindringer, svekkes også respekten for selve menneskerettighetsvernet.

Norge burde i en slik situasjon bidra til å styrke tilliten til menneskerettighetene og de internasjonale institusjonene som skal håndheve dem – ikke gå foran i en utvikling der de gradvis framstilles som upraktiske og til hinder for effektiv migrasjonskontroll. 

Les også på Altinget: Sterk faglig kritikk av kutt for flyktninger: «Skaper et B-lag av innbyggere»

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.