KRONIKK

En virkelig sirkulær økonomi er nøkkelen til Nordens langsiktige resiliens

Basert på Det europeiske miljøbyråets rapport Europe's Environment 2025 er det tydelig at de nordiske landene må få fortgang i omstillingen til sirkulær økonomi umiddelbart.

Hvis de nordiske landene mobiliserer alle krefter på å omstille til sirkulær økonomi, vil det ikke bare fremme miljø og helse, men også øke nordisk konkurransekraften og resiliensen vår i en geopolitisk usikker verden, mener innleggsforfatterne.
Publisert Sist oppdatert

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Mandag publiserte Det europeiske miljøbyrået (EEA) flaggskiprapporten Europe’s Environment 2025 – den mest omfattende kartleggingen av Europas miljø, klima og bærekraft, som er utarbeidet i samarbeid med 38 land. Rapporten konstaterer at flere økonomiske, sosiale, geopolitiske og miljømessige kriser sammenfaller akkurat nå. Til sammen utgjør de systemiske risikoer for vår måte å leve på. Det er alvorlige ord.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

En tydelig konklusjon i rapporten er at vi må stille om fra lineær produksjon til sirkulær økonomi, det vil si øke gjenvinning og redusere ressursforbruk. Hvis de nordiske landene mobiliserer alle krefter på området, vil det ikke bare fremme miljø og helse, men også øke nordisk konkurransekraft og resiliens i en geopolitisk usikker verden.

Men tiden er knapp, og det nåværende arbeidet må akselerere raskt! 

Viktig omstilling

EEAs rapport er for det meste dyster: utviklingen for miljø og klima går i feil retning i de fleste kategorier. Men den påpeker også at det er mye vi kan gjøre for å endre kurs. For eksempel viser rapporten at de europeiske landene har gjort betydelige framskritt innenfor innovasjon, grønne jobber og bærekraftige finanser de siste årene. For de nordiske landene er det sterke grunner til å fokusere ekstra på å stille om til sirkularitet. 

Klimaendringer og miljøpåvirkning har en sikkerhetspolitisk dimensjon, der mangel på ressurser øker konflikter. 

For det første: Vi lever i en geopolitisk usikker verden der Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har satt forsvar og sikkerhet høyest på dagsordenen. Samtidig vet vi at klimaendringer og miljøpåvirkning har en sikkerhetspolitisk dimensjon, der mangel på ressurser øker konflikter. Ved å gå mot en mer sirkulær økonomi samtidig som vi fortsetter å jobbe med energiomstilling – der Norden ofte blir sett som en foregangsregion – kan vi redusere avhengigheten av import og skape et mer motstandsdyktig samfunn.

For det andre: 75 prosent av banklånene i eurosamarbeidet går til bedrifter som er avhengige av naturressurser. En sirkulær økonomi med mindre belastning på økosystemene øker dermed tryggheten for de finansielle systemene våre. Samtidig skapes det nye markeder for innovasjon, grønne jobber og bærekraftige produkter.

For det tredje: De nordiske landene utgjør til sammen verdens tolvte største økonomi. Men rikdommen vår fører til at vi ligger i toppen også når det gjelder globalt forbruk og klimapåvirkning. Den gode økonomien gir oss ikke bare muligheter til å investere i omstillingen til en sirkulær økonomi. Den kommer også med en plikt til å ta ansvar for måten vi lever på.

2030 er mindre enn 5 år unna

Nordisk ministerråd har i flere år arbeidet for å fremme omstillingen til en sirkulær økonomi, både på hjemmebane og i internasjonale fora. Nylig kom et nytt nordisk initiativ som skal styrke arbeidet med gjenvinning og gjenbruk av batterier, elektronikk og gruveavfall. Senteret for kritiske råmaterialer (CRMC) vil etablere et nordisk nav for gjenvinning og gjenbruk av kritiske og strategiske råmaterialer, som støtter Europas overgang til bærekraftig ressurstilgang. 

Forutsetningene for virkelig forandring finnes.

De nordiske landene samarbeider også om tekstilgjenvinning og redusert miljøpåvirkning fra e-handel, gir felles ekspertstøtte til EUs produktkrav og utveksler erfaringer om økonomiske insitamenter for å stimulere sirkulære forretningsmodeller og redusere ressursbruk.

Forutsetningene for virkelig forandring finnes. Dataene finnes. Kunnskapene finnes. Ressursene finnes. Tiltaksforslagene finnes. Også den politiske viljen finnes. Allerede i 2019 vedtok de nordiske statsministrene en visjon om at Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030. Men 2030 er mindre enn fem år unna.

Vi må handle nå

Basert på EEAs rapport er det tydelig at de nordiske landene må få fortgang i arbeidet med å gå fra ord til handling – umiddelbart. Faktum er at en virkelig sirkulær økonomi er nøkkelen til Nordens langsiktige resiliens. Men hvordan kan dette oppnås?

Til å begynne med oppfordrer vi til en solid og ambisiøs implementering av allerede vedtatte policyer og tiltak innenfor miljø og sirkulær økonomi. 

Faktum er at en virkelig sirkulær økonomi er nøkkelen til Nordens langsiktige resiliens.

Vi regner også med at de nordiske landene går i bresjen for en mer bærekraftig forbruksmodell, noe som også inkluderer tiltak for å redusere klimapåvirkningen fra netthandel.

Samtidig må Norden, som resten av Europa, fortsette å bidra aktivt til det internasjonale samarbeidet for å bekjempe plastforurensning.

Tiden for å handle er nå – vi har ingen tid å miste. Nordisk ministerråd og Det europeiske miljøbyrået står klare til å hjelpe til.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.