En utfordring til helseminister Vestre

NRK publiserte 14. november 2024 en sak om helseministerens ønske om å endre lovverket som regulerer norske pasienters rettigheter. Dette initiativet tvinger frem et kritisk spørsmål. Er det lovene som fundamentalt svikter, eller er det den systematiske unnlatelsen av å følge dem? 

Gjennomgangen av pasienters erfaringer de siste årene avdekker en urovekkende sannhet. 

Hovedproblemet ligger ikke i mangelfullt regelverk, men i den alvorlige svikten i etterlevelsen av eksisterende lover. Norge har et robust juridisk rammeverk for pasient og brukerrettigheter, helsepersonells plikter og spesialisthelsetjenestens ansvar. Likevel viser utallige saker at det er i møtet mellom regelverkets klare krav og tjenestens daglige praksis at pasientsikkerheten kompromitteres.

Dette er ikke tvilstilfeller eller gråsoner: Dette er klare og direkte brudd på bestemmelser lovverket allerede har definert.

Systematiske brudd illustreres gjennom få utvalgte dokumenterte avvik.

Påstanden er grovt urimelig

stemmer

• Sentrale helsedokumenter forsvinner uten spor i digitale journal og henvisningssystemer.
• Pasient mottar utilstrekkelig, eller i verste fall, ingen informasjon om kritiske beslutninger som angår egen helse.
• Henvisning og viktige vurderinger utføres av personell uten nødvendig eller tilstrekkelig kompetanse.
• Undersøkelser og nye henvisninger iverksettes og sendes uten pasientens kjennskap eller eksplisitte samtykke.
• Henvisning behandles hvorpå pasientens rettigheter frafalles, og bortfall utløser ikke tilsyn fra Statsforvalteren.
• Pasientrettigheter ignoreres ved revurdering av MR og CT bilder.
• Manglende tetthetsmålinger i røntgenrapporter undergraver faglig standard.
• Statsforvalter lukker bekymringsmelding uten at nødvendig dokumentasjon er innhentet. 
• Statsforvalter lukker sak før alle dokumenter er mottatt.

Dette er ikke tvilstilfeller eller gråsoner: Dette er klare og direkte brudd på bestemmelser lovverket allerede har definert. Omfanget av slike brudd er erfaringsmessig enormt og representerer en systemisk unnlatelse av å sikre forsvarlig helsehjelp. 

Når pasienter med komplekse tilstander behandles på feil faglig nivå, når henvisninger rutinemessig nedprioriteres eller avvises uten tilfredsstillende begrunnelse, og når kommunikasjonen mellom helsevesen og pasient bryter sammen, er dette ikke bevis på et lovverk som ikke strekker til. 

Når pasientens henvisning om utredning og behandling behandles som en enkel forespørsel, er det et symptom på akutt mangel på faglig kompetanse, fravær av forsvarlige interne rutiner, og utilstrekkelig kvalitetssikring i tjenestene. 

Konsekvensen er at pasienten reduseres til en passiv brikke i et uoversiktlig system der ingen tar det nødvendige, tydelige ansvaret. Sentrale, lovfestede rettigheter, inkludert retten til ny vurdering, informasjon, medvirkning og forsvarlig helsehjelp neglisjeres i praksis. 

Hva er verdien av å endre lovverket når etterlevelsen av dagens regler er så fundamentalt mangelfull?

Vi må derfor konfrontere spørsmålet. Vil nye lover i realiteten løse problemet? Hva er verdien av å endre lovverket når etterlevelsen av dagens regler er så fundamentalt mangelfull?

Vårt fokus må skifte radikalt til implementering, opplæring og internkontroll. Helsepersonell må gis den nødvendige, dypere kompetansen for å forstå og etterleve regelverket. Kvalitetssikringssystemene må styrkes til et nivå der svikt ikke bare oppdages, men korrigeres proaktivt før det påfører pasientene skade. Det er et ufravikelig krav om tydelige, obligatoriske rutiner for informasjonsflyt, et kritisk punkt der lovens klare krav altfor ofte ignoreres. 

Norsk helselovgivning gir i utgangspunktet pasientene ufravikelige og solide rettigheter. Utfordringen er den alvorlige diskrepansen mellom lovens intensjon og den kliniske realiteten. Når henvisninger ikke vurderes korrekt, når klager ikke besvares innen frister, og når undersøkelser beordres uten dialog, er det snakk om brudd på flere lover samtidig.

Det vi først og fremst trenger, det er umiddelbar, ufravikelig og fullstendig etterlevelse av de lovene vi allerede har.

 Jeg er temmelig sikker på at hvis man setter noen av de 750 IKT-ansatte fra Helse Vest på saken, klarer de til og med å installere én felles, nasjonal samhandling før neste jul.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.