En tannhelsereform på avveie?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Etter at Tannhelseutvalget leverte sin utredning i 2024 (NOU 2024:18), har regjeringen vist hvordan veien blir til mens de rødgrønne går. Denne høsten skal Helse- og omsorgsdepartementet sende ut minst tre forslag til løsning for en tannhelsereform.

Knapt noe politisk parti vil i dag motsette seg en endring på tannhelsefeltet. Spørsmålet blir hvordan endringen skal innrettes. Vi må unngå at friske voksne nordmenn blir overbehandlet, mens de som faktisk sliter med tannhelsen, fortsatt går under radaren. I verste fall kan en universell reform bidra til svekket tannhelse blant de friske, i form av overbehandling.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

De fleste i Norge har faktisk svært god tannhelse og sjelden behov for kostbar behandling. I en undersøkelse bestilt av Tannhelseutvalget svarte 60 prosent at de hadde en årlig kostnad under 2000 kroner. Alle har råd til nødvendig undersøkelse. Men det kan røyne på når store behandlingsbehov oppstår, og da er det rimelig at samfunnet bidrar.

Tannhelseutvalget skjøv dette faktumet til side og foreslo en universell ordning der alle skal få. Men hva de skal få, og hva det vil koste, det overlot utvalget til fremtiden å belyse. Det er svært mangelfullt. 

Les også på Altinget: Anbefales lagt ned: Brukte åtte mill per rapport

Politisk svikt, køer og ledig kapasitet

Budsjettkameratene har allerede vist manglende forståelse. Med 840 frie millioner kroner, pluss 100 millioner til i revidert nasjonalbudsjett, har de overlatt ansvaret for anslagsvis 600.000 unge voksne (19 til 28 år) til det offentlig ansatte tannhelsepersonellet.

Samtidig har 70 prosent av landets tannleger, som arbeider i den private delen av tjenesten, mistet muligheten til å hjelpe disse pasientene. Helsedirektoratet har i tillegg slått fast at de samme unge voksne ikke har rett til stønad fra Helfo til for eksempel å få fjernet smertefulle visdomstenner privat. Resultatet er forutsigbart: Det er bare å stille seg i kø.

Vi må slutte å forklare dagens situasjon med fortiden. Det finnes ingen åpenbar forklaring på hvorfor tannhelse ikke skal finansieres slik som all annen helse. Det ble bare slik, historisk. I Norge ble skolebarn prioritert tidlig på 1900-tallet. Sukkeret fulgte med samfunnsutviklingen, og mange barn måtte være hjemme fra skolen på grunn av tannpine. For å utjevne geografiske forskjeller ble den offentlige skoletannhelsetjenesten prioritert fremfor stønadsordninger som ville ha favorisert byfolk, og Finnmark fikk statlige tannlegestillinger fra 1950.

Men historien kan ikke forsvare dagens kaos. I juni var det drøyt 30 ledige tannlegestillinger i Den offentlige tannhelsetjenesten på landsbasis. Dette er status etter at den samme tjenesten har fått ansvar for over en halv million unge voksne. Kanskje problemet er den demokratiske innretningen «frie midler»? Fylkene kan selv velge hva pengene brukes til. I Oslo er byrådet imot ordningen. De kan sikkert forklare hvor mye av andelen de har mottatt ekstra, som faktisk benyttes til formålet. Ingen har foreløpig spurt dem. 

En tannhelsereform er et politisk krav i tiden, men dagens kurs bommer på målet.

De friskeste får midlene

I et av verdens rikeste land finnes det fortsatt tannhelseproblemer, men innrapporteringen fra Den offentlige tannhelsetjenesten viser at tannhelsen blant unge voksne generelt er svært god. Om snaut 20 år vil anslagsvis 70 prosent av befolkningen bestå av mennesker som hadde fem tenner med fylling, eller færre, da de var 18 år. Forskning viser at hull i tennene utvikles mest i løpet av to til tre år etter frembrudd – en innsikt min gamle skoletannlege på 70-tallet ikke hadde. De fleste av disse unge voksne får i liten grad nye fyllinger senere.

Ja, vi har utfordringer med etseskader (erosjoner), og under ti prosent lider sterkt av periodontitt (tannkjøttsykdom). Vi har også flere eldre som beholder egne tenner helt til de mister kognitive evner og blir for syke til omfattende behandling.

Likevel har regjeringen valgt å overlate ansvaret for de aller friskeste i den norske befolkningen til de 30 prosentene av tannlegene som er offentlig ansatt. Køene er allerede etablert. Hva da med de sykeste?

Et målrettet løsningsforslag

En tannhelsereform er et politisk krav i tiden, men dagens kurs bommer på målet. Vi må prioritere ressursene der behovet faktisk er akutt og ødeleggende.

Mitt forslag er kort og målrettet: Etabler poliklinikker på utvalgte sykehus, supplert med private spesialistklinikker med avtale. Her kan de sykeste pasientene få den nødvendige og omfattende hjelpen de trenger, med samme egenandel som i den øvrige spesialisthelsetjenesten.

De andre voksne og friske nordmennene klarer seg utmerket selv i det private markedet. Hvis staten absolutt vil strø om seg med universelle ordninger, kan politikerne like gjerne hjelpe befolkningen med briller. Øynene er vel også en del av kroppen? 

Les også på Altinget: Vestre tok ut ekstraordinært millionutbytte

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.