En selvpåført krise

Den 17. juni publiserte VG en appell til norske politikere, ført i pennen av NFF-president Lise Klaveness og generalsekretær Karl Petter Løken. I en tid der norsk fotball opplever sportslig og økonomisk fremgang, står vi ovenfor en enorm infrastrukturell utfordring. 

Norsk fotball har gjort seg avhengig av kunstgressbaner med gummigranulat, et materiale EU har besluttet skal fases ut og forbys i årene som kommer.

Klaveness og Løkens forslag er en statlig finansiert løsning der 2,45 milliarder skal sikre omstilling til mer miljøvennlige alternativer. Fotballen trenger hjelp, og det haster. 

Ironisk nok har NFF i en årrekke ignorert problemet vi nå står ovenfor. Organisasjonen som skal forvalte vår mest utbredte breddeidrett har også vært den mest aktive pådriveren for utbredelsen av kunstgress på norske fotballbaner. At man ønsker å bygge ut baner som kan driftes i harde og kalde vinterperioder er selvfølgelig forståelig.

I forsvinnende liten grad har forbundet jobbet med å utvikle og identifisere holdbare alternativer for fremtiden.

Da det først ble introdusert, var ikke miljøutfordringene ved gummigranulat godt kjent. Derimot har dette blitt kartlagt og problematisert siden starten av 2010-årene. 

Under alle disse årene har NFF stukket hodet i granulatet, som om utfordringen ikke eksisterer. Eksperter har i lang tid problematisert granulatet, og mener forbundet har vendt det døve øret til.

I 2018 vedtok fylkestinget i Østfold at spillmidler ikke skulle tildeles baner med gummigranulat. Anleggsansvarlig i NFF, uttrykte dyp skuffelse over vedtaket og kalte det forhastet. Der Oslo kommune har vedtatt samme politikk har presidenten aktivt arbeidet mot forbud, senest i 2023. Samme år som EUs forbud ble vedtatt.

NFFs politikk har til største del handlet om å trenere, søke utsettelser og foreslå fånyttes løsninger som reduserer svinn av granulat. I forsvinnende liten grad har forbundet jobbet med å utvikle og identifisere holdbare alternativer for fremtiden. I dag ser skifte ut til å være uunngåelig - og løsningen er å be skattebetalerne om hjelp.

NFF og handelens miljøfond har de siste årene brukt 40 millioner årlig i tilskudd for å redusere granulatsvinn. Tiltakene fremstår som et dyrt plaster på et åpent sår, og en reaktiv løsning på et selvpåført problem. Som så ofte ellers, preges NFF av kortsiktige løsninger, fremfor proaktivt arbeid.

I møte med en enorm anleggskrise fremstår det som at NFF ønsker ekstern finansiering, uten å selv gjennomgå tøffe prioriteringer i egen virksomhet. 

Derfor jubler norske supportere når Glimt mislykkes i Europa

stemmer

De siste årene har man kjørt det infamøse «Europatoppen»-prosjektet med en prislapp på 187 millioner kroner - uten at noen ser ut til å kunne forklare hvilken verdi prosjektet har for norsk fotball. Prosjektet ser ut til å ha vært en honningkrukke for NFF-ansatte som ønsker turer til Old Trafford eller private innkjøp finansiert på fotballens regning.

Realiteten er at Klaveness og Løken spør om store tilskudd fra norske skattebetalere uten å ville prioritere egen ressursbruk.

VAR er en annen kostnadsdriver for norsk fotball de siste årene. Ingen kan vise til at VAR skaper noen finansiell oppside for norsk fotball, men utgiftene ligger på 17 millioner årlig. I tillegg bruker TV 2 et ukjent antall millioner, noe som med stor sannsynlighet betyr minst 30 millioner fotballen kunne forvaltet på annet – årlig. 

Realiteten er at Klaveness og Løken spør om store tilskudd fra norske skattebetalere uten å ville prioritere egen ressursbruk. Det må man kunne kreve av en virksomhet som hevder seg avhengig av offentlig støtte. 

Også landslagsspiller Morten Thorsby har den siste tiden rettet kritikk mot eget forbund, for det han mener er et forbund som løper fra sitt eget ansvar i det grønne skiftet. NFF ønsker en omstilling, men vil ikke ta regninga.

Det desperate ropet om økonomisk hjelp kommer fra en NFF-president som hever 2 millioner i grunnlønn - og samtidig mottar 1,8 millioner i årlig honorar for sitt verv i UEFA-styret. Pengebruken innad i NFF og kompensasjonen til ledere høver seg ikke for en organisasjon som nå ber om offentlig støtte for å løse en selvpåført krise.

Granulatkrisa er et resultat av NFFs egen unnlatenhet og uvilje. Fagfolk har i over et tiår påpekt problematikken, og politikere har i lang tid forsøkt å ta proaktive grep. NFF har agert mot bedre vitende. 

Når man nå foreslår at norske skattebetalere skal finansiere den nødvendige omstillingen, er det viktig å påpeke at NFF og fotballen selv må ta noen budsjettrunder og frigjøre egne midler. 

Har vi råd til å bruke titalls millioner i året på VAR? Hvor kan man redusere honorarer og utgiftsposter? Hvilke utvalg og prosjekt kan man leve uten? Alle kort bør legges på bordet, og beinharde prioriteringer må gjøres.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.