En moden sokkel krever en mer modig oljepolitikk

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Klimadebatten må handle om mer enn bare olje. Men en troverdig klimapolitikk må også henge sammen med oljepolitikken.

Mens miljøpartiene på Støre-siden av politikken jobber med å overbevise Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at norsk olje- og gasspolitikk må fornyes, ber Høyre om en petroleumsmelding i Stortinget.

Hva er det egentlig realistisk å få til i en polarisert oljedebatt?

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Miljøpartier og miljøorganisasjoner vil argumentere for at det bare finnes ett svar: Det skal ikke letes mer etter olje og gass. Verden har allerede funnet de fossile ressursene vi trenger, hvis vi skal begrense temperaturstigningen til godt innenfor to grader.

Norsk olje- og gassbransje, og de fleste store partier i norsk politikk, vil argumentere for at olje og gass er for viktig for norsk økonomi til at produksjonsfallet kan bli for bratt.

Noen få partier vil uansett mene at vi bør gjøre det som kan bli mest lønnsomt på kort sikt: Å politisk legge til rette for å lete mer og håpe at produksjonsfallet kan skyves enda noen få år frem i tid.

Symbolpolitikken er sterk på begge sider av politikken, og et sted imellom finnes det en løsning som kan gi forutsigbarhet både for bransjen, norsk økonomi og klima. 

Les også på Altinget: Fra oljebud til oljemyter

Sårbart å stille om

For sokkelen er moden. Og det bør også norsk oljepolitikk bli. Vi kan lære mye av erfaringene fra våre naboland, som er kommet lenger i omstillingen enn vi er.

Norsk olje- og gassproduksjon er ventet først å nå toppen av produksjonen i år. Mens de andre olje- og gassproduserende landene i Europa – Storbritannia, Danmark og Nederland – nådde toppen av produksjonskurven på starten av 2000-tallet, gjør Norge dette først nå.

Det betyr at vi kan planlegge for et produksjonsfall som sikrer forutsigbarhet for bransjen, og som oppleves som trygg og rettferdig for folk. 

Spørsmålet er ikke om vi skal omstille, men hvordan vi gjør det rettferdig og i tide.

Danmark og Nederland var aldri store produsenter av olje og gass. I Europa er det bare Norge og Storbritannia som har vært det. Og Norge og Storbritannia har hatt en olje- og gassproduksjon som er ganske sammenlignbar.

Men av total økonomi er Norge i en særklasse: Olje og gass dominerer. Det gjør omstillingen av vår olje- og gassøkonomi sårbar.

På den ene siden er Europa avhengig av Norge, for det er få andre leverandører i Europa. Markedet for olje og gass faller raskt med mer fornybar energi, og det vil forbli viktig å kjøpe fra flere land for å trygge forsyningssikkerhet. Men at norsk næringsliv og politikk satser på at Norge er en foretrukken leverandør over Aserbajdsjan og Algerie, er forståelig.

På den andre siden er en forutsigbar og trygg omstilling svært viktig for norsk økonomi. Både et for raskt fall i produksjon og et fall som til slutt krasjlander, vil være vanskelig for norsk økonomi.

Leting etter oljeforlik

På toppen av en produksjonskurve, med et Storting som er delt mellom å lete mer og stoppe helt, er det på tide å lete etter et oljeforlik i norsk politikk. Når vi går inn i siste halvdel av 2020-tallet, bør oljepolitikken handle om mer enn bare å lete etter mer og større ressurser.

Norsk oljepolitikk bør handle om hvordan leverandørindustrien kan fortsette å sysselsette langs kysten når produksjonen faller, og om hvordan petroleumsnæringen for alvor kan leve av flere områder, som havvind og CO₂-lagring. Og den bør handle om hva vi faktisk kan lære av Storbritannias oljefall, for å unngå gamle oljebyer som nå slukker lyset.

For erfaringene fra Storbritannia viser risikoen ved å vente for lenge med omstilling. Produksjonen på britisk sokkel har falt kraftig. Importbehovet øker, og tidligere oljeregioner mister arbeidsplasser, skatteinntekter og verdiskaping. Manglende forutsigbarhet er ikke bare vanskelig for næringen selv, men fører til politisk uro. Lærdommen for Norge er tydelig: Uten en strategi for omstilling kan nedgangen bli brå og konfliktfylt.

Spørsmålet er ikke om vi skal omstille, men hvordan vi gjør det rettferdig og i tide. Det oljeforliket bør Stortinget begynne å forhandle om nå. 

Les også på Altinget: Tilbake fra tøffe klimaforhandlinger: – Helt åpenbart at det er mer krevende enn tidligere

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.