KRONIKK

En liten arbeidsrettssak kan gi store konsekvenser for norsk energipolitikk

For Norge kan det høres ut som en kostbar regning. Men det kan også bli starten på en ny eksportindustri.

Ved Sleipner-plattformen i Nordsjøen har det blitt lagret CO2 i grunnen lenger enn noe annet sted i verden.
Publisert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Bakgrunnen er en tilsynelatende liten arbeidsrettssak. To innleide arbeidstakere fra et bemanningsselskap jobbet for norske oljeserviceselskaper på skip som utførte oppdrag offshore, og mente de hadde krav på samme lønns- og arbeidsvilkår som de fast ansatte. LO tok saken til retten.

Fordi den reiste spørsmål om hvilke regler som gjelder på norsk sokkel, ba Høyesterett EFTA-domstolen om en juridisk vurdering av EØS-avtalen. Høyesterett skal ta endelig stilling i oktober, men EFTA-domstolen konkluderte med at EØS-reglene kan gjelde også på norsk sokkel.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Det åpner for at også andre EØS-regler kan bli gjeldende på sokkelen. En av dem er EUs nye industrilov, Net Zero Industry Act (NZIA). Målet er å bygge opp europeisk industri for klimateknologi og la olje- og gassprodusentene ta en større del av ansvaret for utslippene energien de selger fører til. Derfor stiller loven krav om at produsentene skal bidra til å bygge kapasitet for permanent lagring av CO₂.

For Norge blir spørsmålet om disse reglene også kan gjelde på norsk sokkel. Følger Høyesterett EFTA-domstolens linje, kan det bli vanskelig å holde NZIA utenfor EØS. Det vil være særlig viktig for Norge, som produserer mer olje og gass enn noe EU-land. 

Les også på Altinget: Aasland om regjeringens nye kraftsatsing: – Hvis ikke vi følger opp, så går jeg av

Norge har et forsprang

NZIA representerer også en mulighet for Norge.

Gjennom Langskip – Norges statlige satsing på karbonfangst og -lagring – og CO₂-transport og lageret Northern Lights i Nordsjøen, har vi allerede bygget verdens første komplette verdikjede for karbonhåndtering. Tiår med offentlig støttet forskning og utvikling ligger til grunn for at prosjektet er vellykket.

EU vil at det innen 2030 skal bygges nok lagerkapasitet til å lagre 50 millioner tonn CO₂ hvert år. Det tilsvarer ti ganger kapasiteten til Norges planlagte CO₂-lager, Northern Lights fase to. Det viser både hvor stort behovet er – og hvor viktig det norske forspranget kan bli. 

Derfor kan NZIA bli et hjemmemarked for en industri der vi allerede er verdensledende. Det handler ikke bare om å lagre CO₂, men om å eksportere teknologi, tjenester og kompetanse til et europeisk marked som vil vokse i flere tiår fremover. Dersom NZIA sine regler også blir gjeldende her, kan de utløse store investeringer i karbonhåndtering i Norge. Flere prosjekter vil gi norske bedrifter flere oppdrag, mer erfaring og et bedre utgangspunkt for å konkurrere internasjonalt.

Det er nettopp dette EU ønsker å legge til rette for. NZIA handler ikke bare om klima, men om å bygge industri i Europa og gjøre oss mindre avhengige av teknologi og leveranser fra andre deler av verden. Norge har allerede kompetansen og lagringskapasiteten Europa trenger – og dersom selskapene på norsk sokkel blir omfattet av reglene, kan vi også være med å forme hvordan ordningen utvikles.

Uavhengig av hva Høyesterett kommer fram til, bør Norge spørre seg hvilke signaler vi sender til våre viktigste markeder. 

Den største risikoen er å havne på sidelinjen

Uavhengig av hva Høyesterett kommer fram til, bør Norge spørre seg hvilke signaler vi sender til våre viktigste markeder dersom vi aktivt forsøker å holde slike forpliktelser utenfor EØS.

Usikkerheten gjør allerede at utviklingen av nye CO₂-lagre på norsk sokkel går saktere. Selskaper som vurderer å investere, vet ikke om prosjektene vil bli omfattet av EUs regelverk. Resultatet kan bli at investeringene havner i EU i stedet for i Norge, fordi det er der de teller inn i EUs mål for karbonlagring.

Spørsmålet Norge står overfor er derfor ikke først og fremst juridisk, men strategisk. Etterspørselen etter karbonlagring kommer til å øke kraftig de neste årene, og her hjemme har vi et forsprang få andre land kan matche.

Europa kommer til å bygge denne industrien – med eller uten Norge. Nå må vi velge om vi skal være med å lede utviklingen – eller se investeringene, arbeidsplassene og kompetansen havne et annet sted. 

Les også på Altinget: «Brannmuren» mot ytre høyre er brutt – det gir en ny tid for lobbyister

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.