En god klimapolitikk må se klima, energi og nett i sammenheng

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Fornybar kraft og nett er en forutsetning for å få til store utslippskutt og bygge ny grønn industri.

Derfor er det positivt at regjeringen neste år legger frem en felles plan som ser klima og energi i sammenheng.

Planen bør også vurdere strømnettet, ettersom flere av de planlagte klimatiltakene ikke kan gjennomføres uten tilstrekkelig nettkapasitet.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

I dag er det fullt flere steder i nettet, og Riksrevisjonen sin kritikk er skarp: «Manglende nettkapasitet hindrer næringsutvikling, bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet og har bidratt til nasjonale prisforskjeller.»

Dersom politikere ikke tar dette på alvor nå, risikerer vi utsatte utslippskutt, tap av arbeidsplasser, redusert verdiskaping og svekket konkurransekraft.

Derfor har Zero lagt fram ti anbefalinger som sikrer raskere nettutbygging, økt utnyttelse av nettet og et bedre køsystem. Dette vil styrke Norges energi- og klimaarbeid.

Les også på Altinget: Han vil ta kontroll over Europas strømnett: – Ja, dette betyr mer makt til EU

Datasenter-utfordringen

Regjeringens handlingsplan for økt nettkapasitet fra 2023 er et viktig første skritt, og tiltakene må få tid til å virke. Zeros analyser viser imidlertid at grepene i handlingsplanen ikke er nok til å løse nettutfordringene.

Det er lange, byråkratiske prosesser ved nettutbygging, incentivene til å dele på kapasitet i eksisterende nett er for svake, og køsystemet fungerer ikke optimalt.

Dersom politikere ikke tar dette på alvor nå, risikerer vi utsatte utslippskutt, tap av arbeidsplasser, redusert verdiskaping og svekket konkurransekraft.

Dette fører blant annet til at datasentre etter dagens kriterier sikrer seg ledig kapasitet, fordi de blir ansett som mer «modne» på grunn av høy betalingsvilje og mulighet for rask etablering.

I dag har datasentre reservert om lag 3400 MW og står i kø for ytterligere 4600 MW hos Statnett. Det utgjør rundt 40 prosent av både gitte reservasjoner og køen. Datasentre har møtt kritikk for økt forbruk og press på strømprisene.

Debatten bør ikke handle om hvorvidt Norge skal ha datasentre, for næringen er kommet for å bli. Snarere bør fokuset ligge i hvordan vi tilrettelegger for datasentre samtidig som vi ivaretar eksisterende industri, og utvikler areal- og energieffektive prosjekter.

På tide å løfte debatten

Dagens køsystem må bli mer rettferdig og i større grad premiere samfunnsnytte. Dette kan gjøres ved å justere dagens modenhetskriterier og innføre en nyttevurdering, der klima- og systemnytte også teller.

Samlokalisering av industri, fleksibilitet og klimanytte bør gi prosjekter bedre plassering i køen. Kravet om en finansieringsplan bør erstattes med et fast reservasjonsgebyr per reservert MW. Det vil bidra til å fjerne useriøse kunder, unngå «dobbeltbookinger», og hindre at datasentre har fordelen av å betale tidlig i prosessen.

Debatten bør ikke handle om hvorvidt Norge skal ha datasentre, for næringen er kommet for å bli.

Videre må nytt nett bygges raskere. Det forutsetter at nettselskapene får rammebetingelser som gjør dem mer proaktive. I dag venter de på kunder som utløser nytt forbruk, fordi inntektsrammen belønner effektivitet.

Ved å fjerne hensynet til effektivitet en kort periode, vil nettselskapene få trygghet for at kostnadene dekkes, og incentiver til å bygge nett. Dette kan øke nettleien, og staten bør derfor vurdere en større rolle i finansieringen av nettutbygging, som tross alt er kritisk infrastruktur.

Økt nettkapasitet er i samfunnets interesser fordi det forener god klima-, energi-, og industripolitikk. Samtidig er det på tide å løfte debatten om de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å ikke bygge nett i tide.

En forutsetning er politisk prioritering

Til sist må det eksisterende nettet utnyttes bedre, og potensialet er betydelig.

NOU 2022: 6 Nett i tide viser at det er mulig å avlaste nettet mellom 2000 og 5900 MW i en topplasttime. Det tilsvarer omtrent den samme effekten som datasentre står i kø for i dag.

Likevel blir fleksibilitet stående ubrukt, ofte fordi incentivene til å ta den i bruk er for svake.

Dagens køsystem må bli mer rettferdig og i større grad premiere samfunnsnytte

Zero mener at gjensidig bindende avtaler med rabattert nettleie kan gi sterkere incentiver til å utløse mer fleksibilitet. Dette forutsetter at kunder er villige til å koble ut forbruk ved behov.

For at Norge skal lykkes med å videreutvikle næringsliv og nå egne klimamål, er det en forutsetning at strømnettet blir en politisk prioritering fremover.

Nå må regjeringen få nye tiltak for økt nettkapasitet inn i sin klima- og energiplan.

Les også på Altinget: Tung: Datasentre skal bli underlagt sikkerhetsloven

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.