KRONIKK

En avtale mot alle odds

Det ble til slutt enighet om en sluttavtale på COP30-konferansen i Brasil. Men noen av de viktigste prosessene framover skal skje på utsiden av COP.

At COP30 i det hele tatt endte med en ny avtale, vil mange se som en seier i seg selv, skriver Thina Saltvedt.
Publisert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Når COP30 i Brasil nå er avsluttet, står vi igjen med spørsmålet: Var dette klimatoppmøtet en suksess ut i fra forholdene, eller en total fiasko?

Svaret avhenger av hva vi sammenligner med: Tidligere toppmøter, forventningene gitt motstanden fra USAs administrasjon, eller målet fra Parisavtalen om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

At COP30 i det hele tatt endte med en ny avtale, vil mange se som en seier i seg selv. Etter et år med politisk motvind – fra Donald Trumps uttreden av Parisavtalen, til Kinas mindre fremtredende rolle enn håpet – var det ingen selvfølge at 194 land skulle stå samlet.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Det skjedde, og det er verdt å merke seg. Avtalen bidrar til å holde multilaterialismen i klimaarbeidet i live.

Maktbalansen heller tungt mot fossile interesser

Men ser vi bak overskriftene er bildet mer nyansert. Avtalen bringer oss ikke nær nok til 1,5-gradersmålet.

Finansieringen som ble vedtatt, dekker langt fra behovet for klimatilpasning i land hardest rammet av ekstremvær.

Avtalen bidrar til å holde multilaterialismen i klimaarbeidet i live

Den endelige avtalen oppfordret de rike landene til å tredoble finansieringen for at fattige land bedre skal kunne tilpasse seg klimaendringer i tillegg til å gjennomgå klimarelaterte handelsbarrierer.

Regnskogvern – et tema som burde stått i sentrum, særlig i og med at en COP-konferanse for første gang ble arrangert i Amazonas – ble knapt nevnt.

Maktbalansen heller fortsatt tungt mot olje-, gass- og kullinteresser, skriver Saltvedt.

Og kanskje mest oppsiktsvekkende: ordet «fossilt brensel» glimret med sitt fravær i hovedavtalen. Dette på tross av at bruk av fossil brensel er en av de viktigste driverne bak klimakrisen. Maktbalansen heller fortsatt tungt mot olje-, gass- og kullinteresser.

Et speilbilde av tiden vi lever i

Brasils COP-lederskap forsøkte å bøte på dette ved å lansere to nye prosesser utenfor COP30: Et veikart for «en ordnet og rettferdig overgang bort fra fossile brensler», og et veikart for avskoging/reversering av nedbyggingen av regnskog.

Ordet «fossilt brensel» glimret med sitt fravær i hovedavtalen

Det er positivt, men det reiser også spørsmål om hvor mye selve COP-prosessen betyr når de viktigste initiativene skjer på utsiden.

På den mer optimistiske siden ble det enighet om en rettferdig overgangsmekanisme – Just Transition Mechanism – og en tydelig anerkjennelse av urfolks rettigheter. Det er viktige skritt, men små i forhold til den enorme utfordringen vi står overfor.

Så: Var dette en betinget suksess eller en fiasko? Kanskje ingen av delene. COP30 ble et kompromiss. Og ikke minst et speilbilde av det som preger denne tiden vi lever i, der klimakampen må manøvrere mellom geopolitikk og økonomiske interesser.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.