Elsa Almås’ stereotype oppfatning av kjønn

Like underlig er det at Almås forfekter et «kjønnskart» eller «en koordinat-modell» for kjønn som består av eldgamle, stereotype oppfatninger om hva som er kvinnelig og mannlig.

I innlegget 23. mars i ABC Nyheter, «Synspunkter som Pia Gaarders knebler forskning og fri tenkning», skisserer Elsa Almås en alternativ kjønnsmodell som bakgrunn for sin kritikk av min artikkel «Er kjønn et spekter?».

Åpen meningsutveksling er svært velkommen. Det er derfor uforståelig at Almås i slutten av sin artikkel uttrykker direkte anti-intellektuelle holdninger.

Ifølge Almås truer synspunkter som det jeg og flere forfekter, forskningen, nysgjerrigheten og til og med den frie tanke. Nøyaktig hvilke synspunkter eller hva det er i min analyse av biologenes uenigheter rundt kjønn som er så farlige, sier hun ikke.

Jeg vil anta at det dreier seg om synspunktet at mennesket er en art med to kjønn. Mener Almås virkelig at dette er et tema som det er farlig å debattere? Ved å stemple meninger som en trussel for den frie tanken, delegitimerer Almås i utgangspunktet alle som har et annet syn på kjønn enn hennes eget.

Teorier må aldri ukritisk aksepteres. De må i sin helhet og i sine deler stå imot kritikk og møte argumenter i åpent lende gjennom kritisk, analytisk gjennomgang. Det gjelder alle. Spørsmålet som melder seg er om Elsa Almås egne teorier tåler kritisk analyse. Eller er byggverket så sart at det må skjermes fra kritiske undersøkelser?

Kjønnskartet

Almås påpeker at de siste artiklene hun har skrevet «beskriver kjønn som dimensjonalt innen et koordinatsystem, der man kan plassere seg som både binær og ikke-binær. I denne modellen, som vi kaller «Kjønnskartet», kan man være mye både mann og kvinne, lite av begge deler, mye eller lite mann, mye eller lite kvinne.» Kjønnskartet presenteres som en alternativ teoretisk modell for kjønn som plasserer seg mellom spektermodellen og den binære forståelsen av kjønn.

La oss se nærmere på kjønnskartet. Det består av to koordinater, mann og kvinne, og skaper et felt hvor ulike menneskelige egenskaper og preferanser kan plasseres og graderes. Men hvordan bestemmes plasseringen på kjønnskartet som mannlig eller kvinnelig? Er det å ha sans for matematikk «i seg selv» en mannlig egenskap og alle kvinner som er gode i matematikk «er» en viss prosent «mann»? Og er det å like blomster noe kvinnelig og gir en økt prosent av å «være» kvinne? Er handlekraft noe maskulint og eventuelt hvordan i all verden har vi kommet dit at en menneskelig egenskap kategoriseres som mannlig?

Forutsetningen for overhodet å kunne plassere egenskaper, ting, preferanser eller tilbøyeligheter innenfor «kjønnskartet» er at vi allerede har kategorisert dem som kvinnelig eller mannlig, ellers ville vi ikke visst hvor de hørte hjemme og skulle plasseres.

Kjønnskartet er en grafisk fremstilling av helt tradisjonelle og stereotype oppfatninger av kjønnsroller og snevre forståelser av hva det betyr å være kvinne og mann. Det gjenspeiler sosiale, historisk skapte ideer om maskulinitet og femininitet, og ikke noe annet. Det kan derfor heller ikke være noen overraskelse at de fleste føler seg bedre til rette med en blanding fra hele spekteret av menneskelige egenskaper og preferanser.

Kjønnsidentitet, ikke kjønn

Almås er enig med biologene om at forplantningen er klart todelt, men hun tillegger dette en perifer eller liten betydning i definisjonen av kjønn. Hun understreker at «innen dyreriket er det mange eksempler på forplantning som ikke er to-kjønnet». Almås har rett i at noen snegler, ulike typer mark, enkelte krepsdyr og noen fisk er samkjønnede – hermafroditter – og ikke særkjønnede som rundt 95 prosent av alle andre dyr.

Men hva har dette med pattedyr og mennesket som en tokjønnet art å gjøre?

I en av hennes artikler fra 2022, skriver hun mer om nettopp kjønnskartet. Der kommer det enda tydeligere frem at kjønnskartet ikke dreier seg om kjønn generelt, men om kjønnsidentitet og om behandling av transpersoner:

«Tokjønnsmodellen har preget forståelse og behandling av kjønnsidentitet, men kjønn kan bekreftes på flere nivåer, med flytende overganger mellom det som kalles mannlig, og det som kalles kvinnelig. … Silje-Håvard Bolstad har videreutviklet [tilhørighets]modellen til et pedagogisk redskap i form av et «kjønnskart», der identitet blir beskrevet som gradsforskjeller i en todimensjonal modell.»

Kjønnskartet er med andre ord et pedagogisk kart som brukes i terapi med mennesker med kjønnsinkongruens. Det dreier seg om transpersoner og kjønnskartet er del av en kartlegging i pedagogisk øyemed av hvordan de subjektivt opplever sin kjønnstilhørighet.

Terapeutene får selv avgjøre om dette er et nyttig verktøy. Utvidet til å være en generell teori om kjønn, er kjønnskartet utelukkende en gjennomført stereotyp fremstilling av hva som er kvinnelig og mannlige egenskaper.

Se video: «Spynorsk mordliste»

Mangfoldet

Det er mange måter å leve det kjønnet vi har. Det har kvinner og menn vist gjennom historien, og det viser vi alle daglig. Det er ikke bare personer med kjønnsdysfori som sliter med kjønnsnormer og kjønnsstereotypier. Økningen av personer som sier de identifiserer seg som ikke-binære, det vil si verken som mann eller kvinne, viser et behov for distanse fra kjønnskravene mer enn fra den kroppen og det biologiske kjønnet man er født med. Ved å forstå «ikke-binær identitet» som et eget «kjønn», risikerer protesten mot kjønnsstereotype krav og begrensninger å bli et ødeleggende opprør mot individets egen fysiske kropp og synlige kjønnskjennetegn.

Almås understreker behovet for en aksept av kjønnsmangfoldet som faktisk finnes, uten å presisere hva dette innebærer. For det er fullt ut mulig å aksepter menneskelig mangfold, de uendelig mange måtene å være jente og gutt, kvinne og mann, uten å akseptere ideene om mange kjønn, kjønn som et spekter eller teorien som Almås skisserer i sin artikkel, nemlig kjønn som et stereotypt koordinatsystem av «mannlighet» og «kvinnelighet».

Kvinner utbyttes i dag i kraft av sitt kjønn blant annet i prostitusjon, i sexindustrien og i surrogatindustrien. Flere steder i verden er det å bli født som jente, fortsatt ensbetydende med et liv uten bevegelsesfrihet eller skolegang og alltid underlagt andre, og dette skjer utelukkende fordi hun er født jente. Det er blant annet slike maktpolitiske realiteter som gjør at vi ikke må miste av syne den materielle virkelighetens to kjønn.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.