Drit i PE, Nicolai – kjøp gull!

(Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen).

Den globale offentlige gjeldskrisen ser ut til å være uunngåelig. USA har et budsjettunderskudd på over seks prosent, til tross for Elon Musks DOGE-prosjekt og Donald Trumps ambisjoner om store inntekter fra tollsatser. 

Rentebetalingene på amerikansk statsgjeld nærmer seg fem prosent av BNP, samtidig som US Treasury fortsatt betaler kun 3,4 prosent i snittrente, mens hele rentekurven ligger godt over fire prosent. Statsgjelden nærmer seg nå 125 prosent av BNP, og Trumps «One Big Beautiful Bill» kan øke gjelden med mellom 3000 og 5000 milliarder dollar frem mot 2035.

Japan, med en offentlig gjeld på 240 prosent av BNP, opplever også en kraftig økning i de lange rentene. En global «fødselsstreik» truer i tillegg befolkningsveksten og skatteinngangen på lengre sikt, og forsterker dermed konsekvensene av eldrebølgen ytterligere.

Pengetrykking til besvær 

Selv om amerikanske husholdningers formue har økt med rundt 60.000 milliarder dollar siden 2020 (til sammenligning er statsgjelden på rundt 36.000 milliarder dollar), har det meste av disse pengene tilfalt den øverste én og ti prosenten av befolkningen. De 50 prosent med lavest inntekt i USA eier kun én prosent av aksjeverdiene. Som vi har sett i Norge, er det vanskelig å skattlegge formuer og kapitalinntekter – da flytter de rike.

Når politikere velges for maksimalt fire år av gangen, er det opplagt at det er umulig å bygge en politisk karriere på å snu denne utviklingen. Og hvordan kan den snus – på kort, mellomlang og lang sikt? 

Det finnes egentlig kun én mulighet: pengetrykking. Man må fortsette å undergrave verdien av (papir)penger slik at man kan skattlegge fordringshavere med en usynlig skatt, og forsøke å holde utgiftsveksten i offentlig sektor lavere enn inflasjonen.

Det er dette finansmarkedene nå priser inn: Gullprisen stiger dag for dag. Oljefondet, som har hatt en verdi på over 20.000 milliarder kroner, er en del av et kunstig oppblåst internasjonalt finansielt system – og en del av den «asset-inflasjonen» som inngår i det bredere inflasjonsbildet. 

Er det egentlig fornuftig at vi har over 200 prosent av norsk BNP investert i amerikanske verdipapirer gjennom Oljefondet, når Trump og Bessent ønsker å desimere verdien av den amerikanske valutaen og truer med ekstraskatt på «overdreven» avkastning for utlendinger?

Gratis lunsj! 

Gull, som nå mange vender seg mot fordi tilliten til papirpenger svekkes, fungerer godt i en portefølje og har sterke diversifiseringsegenskaper. 

En portefølje med for eksempel 65 prosent aksjer, 25 prosent internasjonale obligasjoner og 10 prosent gull – i stedet for 70 prosent aksjer og 30 prosent obligasjoner (som omtrent tilsvarer Oljefondets nåværende fordeling) – har de siste 25 årene gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 7,3 prosent, mot 6 prosent med bare aksjer og obligasjoner. Volatiliteten har ligget på rundt 6,7 prosent i begge tilfeller – med andre ord en såkalt gratis lunsj!

For Oljefondet kunne 1,3 prosentpoeng høyere årlig avkastning over 25 år ha tilført fondet 7000 milliarder kroner ekstra. Gull er ikke nødvendigvis alltid en strålende investering – men det er en god forsikring: Mot internasjonal valutauro, store maktforskyvninger og ukontrollert prisvekst. 

At «forsikringspremien» – gullprisen – nå øker, er derfor helt naturlig.

Hva er alternativet til gull? Vel, det må vel være mer «retro»-aktiva som oljebrønner, naturgassforekomster, vannkraft og fisk i merder ute i havet. Og slike verdier er det jo langt vanskeligere å finne.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.