Digital suverenitet er mer enn et sikkerhetsspørsmål

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Etter at Trump kom til makta er det flere som, med rette, har tatt til orde for at Norge bør gjøre seg uavhengig av amerikanske digitale tjenester. Den nylige rapporten fra ekspertutvalget for nasjonal kontroll med kritisk digital kommunikasjonsinfrastruktur, ledet av Olav Lysne, har lagt sterke føringer for debattens premisser. Det handler om at «velfungerende digital kommunikasjon» må kontrolleres «fra fred til krise til krig».

Men for de av oss som har fulgt med på debatten, er det åpenbart at fred har lite med saken å gjøre. Det er i stedet det allestedsnærværende «trusselbildet» som blir viet mest oppmerksomhet. Dette er svært problematisk.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Naomi Klein lanserte i 2007 begrepet «sjokkdoktrine» om politiske endringer innført i respons til unntakstilstander. Det Klein viser, er at slike endringer har en tendens til å vedvare, også etter at unntakstilstanden er over. Ofte har de en anti-demokratisk slagside. Det som i utgangspunktet var et verktøy for å beskytte befolkningen mot terrorangrep eller smittespredning, blir et verktøy for å kontrollere den. Det ensidige fokuset på digital suverenitet som et mål for å beskytte nasjonal sikkerhet, løper den samme risikoen.

• Les også på Altinget: Frykt brer om seg etter at ICC-advokat ble stengt ute fra Microsoft-epost

Et hett tema etter at Trump ble valgt, er for eksempel statens avhengighet av amerikanske skytjenester. Dette er åpenbart et problem, særlig når det kan se ut som at Microsoft, som er skyleverandør for 3 av 4 statlige virksomheter , ikke har noen skrupler med å bøye seg for Trumps impulsive påfunn. Men hvorfor tenker vi at dette er et problem som blir løst av å drifte skyen på norsk jord? Hva skjer hvis vi får en norsk Trump?

Det kan skje her. Norske myndigheter har allerede vist seg å være mer enn villige til å innføre et overvåkningsregime som rivaliserer med det USA innførte etter terrorangrepet 11. september. Veien til helvete kan også, som kjent, være brolagt med gode intensjoner.

I et innlegg advarer Datatilsynets Line Coll og Jon Henrik Mjønes Nielsen om at digitaliseringen av den norske velferdsstaten nå utgjør en omfattende trussel mot personvernet, uten at dette har hatt opphav i autoritære tendenser. I vårt tilfelle holdt det med en naiv tro på mulighetene som ligger i digitalisering.

Her bør vi lytte til Attac Norge, som i en årrekke har ropt varsko om vår avhengighet av amerikanske teknologigiganter. For Attac er digital suverenitet derimot ikke først og fremst et sikkerhetsspørsmål. Det avgjørende er hvem som skal ha makt: folket eller store selskaper. Denne problemstillingen blir ikke mindre prekær av å overføre makta til det norske sikkerhetsindustrielle komplekset.

På veien mot å bli verdens mest digitaliserte land, er det all grunn til å forberede for kriser, og i verste fall krig. Spørsmålet blir om dette gjør oss i stand til å forberede oss på fred.

• Les også på Altinget: Hvordan redde bøker om kunstig intelligens?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.