Vi står midt i den mest spente sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Skal vi ta totalforsvaret på alvor, må investeringene i ekomsikkerhet og digital motstandskraft opp på nivå med øvrig forsvar.
Under ekstremværet «Hans» i 2023 mistet store deler av Ål sentrum mobil- og internettdekning over lengre tid. Det gjorde det vanskelig for kommunen å varsle og informere innbyggerne, og illustrerer hvor kritisk digital infrastruktur er for lokal beredskap og krisehåndtering, skriver innleggsforfatterneTerje Pedersen / NTB
Kjetil LeinKjetilLeinKjetil LeinPresident for NITO
Øyvind HusbyØyvindHusbyØyvind HusbyAdministrerende direktør i TEK Norge
Den digitale infrastrukturen som bærer samfunnet og beredskapen vår er underfinansiert. Regjeringen foreslår 421 millioner kroner til styrking av digital infrastruktur i neste års statsbudsjett. Dette er ikke nok. Med ekstremvær, økende cybertrusler, aggressive stormakter og en pågående krig i Europa, må Norge ta et langt større ansvar for å sikre den digitale grunnmuren. Bevilgningen må minst dobles.
Som Nato-medlem har Norge forpliktet seg til å bruke 1,5 prosent av BNP på sivile tiltak som styrker forsvaret. Skal vi ta det høydigitale norske samfunnets funksjonalitet og beredskap på alvor, må mye av denne forsvarsandelen gå til å sikre kritisk digital infrastruktur, sivil motstandskraft og beskyttelse mot hybride trusler og cyberangrep.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Lokal beredskap
Samfunnskritisk IKT-infrastruktur må være under nasjonal kontroll. TEK Norge og NITO har lenge etterlyst en langtidsplan for digital infrastruktur, og selv om planen kom i sommer, er den akutt underfinansiert. Tempoet og omfanget må opp. Ifølge planen skal det etableres forsterket ekom i 100 kommuner innen 2030. Det er for lite, for sakte.
Elektronisk kommunikasjon omfatter all infrastruktur og tjenester for overføring av data og telekommunikasjon, og er spesielt viktig for kritisk infrastruktur i krisesituasjoner. Lokal kriseledelse er helt avhengig av fungerende digital kommunikasjon – ikke bare mobildekning, men også datasentre, nødvarsel, reserveløsninger og redundans. Når strømmen går og nettet faller ut, må kommunene ha systemer som fungerer. Det er ikke luksus – det er beredskap.
Kommunene er førstelinjen i det sivile beredskapet. Regjeringen legger opp til vekst på 4,2 milliarder i kommunesektorens frie inntekter neste år, men justert for utgifter til befolkningsendringer gir det bare et økt handlingsrom på 1,3 milliarder kroner. Dette er småpenger i en krisetid. Over halvparten av norske kommuner sliter allerede med å få budsjettene til å gå opp. Resultatet er at investeringer i kritisk infrastruktur, som utskifting av sårbare IT-systemer og nødvendig oppgradering, ikke prioriteres. Når kommunene ikke prioriteres, svekkes hele samfunnets beredskap.
Ål og områdene rundt fikk veier og bekker ødelagte etter at ekstremværet Hans slo til.Terje Pedersen / NTB
For at dette skal bli et budsjett som trygger landet i en utrygg tid, må regjeringen ta ansvar.
I mars i år avdekket Nasjonal kommunikasjonsmyndighet store sårbarheter i Norges digitale infrastruktur, spesielt i Buskerud og Innlandet. Fiberkabler til mobil- og bredbåndsnett lå åpent og var svært utsatt for ekstremvær, uhell og sabotasje. Under ekstremværet «Hans» i august 2023 mistet store deler av Ål sentrum mobil- og internettdekning over lengre tid. Dette gjorde det vanskelig for kommunen å varsle og informere innbyggerne, og illustrerer hvor kritisk digital infrastruktur er for lokal beredskap og krisehåndtering.
Det haster med å trygge landet
I en landsrepresentativ undersøkelse fra september 2025 svarer én av tre nordmenn at de tror det er sannsynlig at Norge rammes av et digitalt angrep som slår ut viktige samfunnsfunksjoner i mer enn 24 timer. Nye trusler som hybrid krigføring og cyberangrep, spesielt mot samfunnskritiske tjenester, øker i fart og kompleksitet. Dette understrekes av blant andre Etterretningstjenesten, NSM og Tollvesenet.
Det haster med å trygge vår digitale grunnmur. For at dette skal bli et budsjett som trygger landet i en utrygg tid, må regjeringen ta ansvar – og minst doble bevilgningen til digital infrastruktur.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.