Dette har vi ikke råd til å bomme på, Fasting

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Mathilde Fasting hevder under overskriften «EU-medlemskap er svaret på lavere matpriser» at vi har verdens dyreste mat og at det er landbrukspolitikken som er årsaken til de høye og stadig økende matprisene.

Dette er alle usanne påstander. Noen er grovere enn andre. Jeg skal ta de etter tur.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Sannheter om matpriser

Det er litt synd at Fasting innleder ytringen sin med usannheter, fordi hun også har mye konstruktivt og fornuftig på hjertet.

La oss begynne med noen sannheter om matpriser i land det kan være naturlig å sammenligne oss med (alle tall er hentet fra Eurostat og angis i prosent – ikke prosentpoeng):

• Prisen på mat i Norge ligger 31 prosent over gjennomsnittet i EU-landene.
• I Sveits er prisene 59 prosent høyere.
• Matprisene i Danmark er 8,4 prosent lavere enn i Norge, og i Luxembourg er maten 4,6 prosent billigere.
• I Østerrike er matprisene 15 prosent lavere enn i Norge, og på Island er de 10 prosent høyere enn de er i Norge. 

Jeg er ganske sikker på at også siviløkonom Fasting skjønner hvorfor.

For Fasting kan det for forståelsens skyld være nyttig å vite at matprisene i Luxembourg ligger nesten 70 prosent høyere enn i EU-landet Romania.

Og jeg er ganske sikker på at også siviløkonom Fasting skjønner hvorfor. Kjøpekraften er jo betydelig høyere i Luxembourg enn i Romania. Akkurat som det er mye dyrere å kjøpe seg en liten leilighet i Luxembourg enn et stort hus i Romania, koster maten mye mer i Luxembourg, naturligvis.

I en markedsøkonomi som den norske (og EU), er det kjøpekraft og betalingsvilje som bestemmer prisene. I Norge er det mangelfull konkurranse om kjøpekraften, men dette skyldes noe helt annet enn landbrukspolitikken. Det skyldes at vi har fått tre private aktører som sikrer seg definisjonsmakt i verdikjeden for mat, men det kan vi ta mer om en annen gang. 

• Les også på Altinget: EU-medlemskap er svaret på lavere matvarepriser

Lønnsomt 

Når det gjelder Sveits – som er litt mindre enn Trøndelag – kan det være nyttig å vite at ingen land i Europa bruker så mye penger på tilskudd til landbruket sitt som sveitserne gjør. Og ingen land har så høye matpriser, altså. Er det da landbrukspolitikken i Sveits som er årsaken, og er den også riv ruskende gal? Slik Fasting hevder at den norske er. 

Vi må bruke støtten til å gjøre vår egen matproduksjon verdifull for oss alle.

Land som Sveits og Østerrike bidrar til finansiering av sin egen matproduksjon av én eneste grunn: Det er lønnsomt! Det bidrar til at landene ser ut slik de skal se ut – både for de som bor der, og for de millioner av mennesker som kommer på besøk. Det er faktisk ekstremt lønnsomt! I tillegg tar de vare på kunnskapen som er nødvendig for å produsere mat til egen befolkning på stedegne ressurser. I tillegg til at de tar vare på historie, kultur, identitet og stolthet, naturligvis.

Og når det gjelder innretningen av den finansielle støtten til egen matproduksjon, er jeg langt på vei enig med Fasting.

Vi må bruke støtten til å gjøre vår egen matproduksjon verdifull for oss alle. Dette innebærer en støtte som bidrar til at vi evner å utnytte de matressursene vi har, der de er, og at vi tar vare på den kunnskapen som er nødvendig for å kunne gjøre nettopp dette. Og skal vi ha en konkurransedyktig matproduksjon, må vi spille på våre styrker, som er tilgang på ren luft, rent vann, ren jord og ren energi.

Vi blir aldri konkurransedyktige på såkalt effektiv matproduksjon i stor skala. Det blir litt som å basere vår konkurransekraft på våre svakheter, og det er aldri klokt. 

Les også på Altinget: Enda et nederlag: Europaparlamentet utsetter avstemning om klimamål

Vi har en jobb å gjøre 

Avslutningsvis vil jeg si at det faktum at Østerrike har lyktes bedre med sin politikk, ikke har noe med EU eller ikke å gjøre. Østerrike ble EU-medlem samtidig med Sverige og Danmark. I Østerrike har de klart å øke melkeproduksjonen med 42 prosent, mens både Danmark og Sverige har betydelig lavere produksjon etter at de ble en del av unionen. 

Dette har vi ikke råd til å bomme på.

De aller fleste EU-land har ikke lyktes særlig godt med sin landbrukspolitikk. Det at Østerrike har lyktes – EU-medlemskap til tross – skyldes ene og alene at det var og er sterk politisk vilje i landet til å ta vare på og utvikle egen matproduksjon – fordi det er lønnsomt. Og viktig.

Dette kan vi gjøre med vår egen matproduksjon også. Hvis vi vil. Jordbrukspolitikk virker nemlig – norske matprodusenter er ekstremt omstillingsdyktige. De har ikke gjort noe annet de siste par århundrene.

Og her har vi alle en jobb å gjøre – både Fasting, jeg og alle andre som mener det er både lønnsomt og viktig å skape et fremtidsrettet matsystem i landet vårt.

Ja, dette har vi ikke råd til å bomme på. 

Les også på Altinget: Tar ikke gjenvalg som Europabevegelsen-leder

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.