Det vi spiser i dag, er beredskapen vår i morgen

La oss være ærlige. Vi tenker ikke så ofte på mat som noe vi skal være glade for å ha. Vi bor i et land der vi er vant til, og med rette forventer, at det finnes mat i butikken hver dag. At middag kan planlegges etter lyst, ikke etter tilgang. 

Men de siste årene har lært oss noe viktig. Vi kan ikke ta mat for gitt.

Når verden rister, blir vi minnet på hva som faktisk betyr noe. Trygghet. Forsyning. Egen evne til å stå oppreist når krisa treffer. Da hjelper det lite å ha nok penger, hvis det ikke er mat å få kjøpt.

Mat er ikke bare en vare - det er beredskap

Matproduksjon er en del av landets grunnberedskap. På samme måte som forsvar og helsevesen må være på plass, må vi ha trygg tilgang på mat. Det betyr at vi trenger et sterkt og velfungerende landbruk som virker hver dag, ikke bare i teorien. 

Men det stopper ikke ved fjøsdøra eller åkeren. For at maten faktisk skal nå fram til forbrukeren, trenger vi også en næringsmiddelindustri med kapasitet, kompetanse og kontinuitet. En industri som foredler, pakker, transporterer og distribuerer maten, slik at den havner i en butikkhylle nær deg.

Skal vi klare oss bedre i en krise, må det vi har mulighet til å produsere på norske ressurser, bli en større del av hverdagskosten. 

Denne verdikjeden er sårbar om produksjonen blir for ustabil. Derfor handler matsikkerhet også om å sikre jevn tilgang på råvarer gjennom året, og om å ta vare på det samspillet mellom bonde, foredling og forbruk som gjør matberedskapen vår mulig i praksis.

Framtidas matberedskap bygges nå. Ikke i morgen, men i dag.

Og det er akkurat det norske bønder gjør. Vi holder jorda i hevd, dyrker korn, produserer melk, leverer kjøtt og grønnsaker. Under svært ulike forhold, fra kyst til fjell. Uten dette arbeidet, hver dag, er vi sårbare.

Du må faktisk spise i dag det du trenger i 2035

Matsikkerhet handler ikke bare om hva vi kan produsere. Det handler også om hva vi faktisk spiser. Skal vi klare oss bedre i en krise, må det vi har mulighet til å produsere på norske ressurser, bli en større del av hverdagskosten. Det gjelder både for folk og for politikk.

Norge er et gras- beiteland. Det gir oss en fordel i husdyrhold, men stiller også krav til hvordan vi innretter produksjonen, forbruket og politikken vår. Vi må dyrke det vi har, og bruke det vi dyrker. Med andre ord: Det du skal spise i 2035, må du også spise i dag.

Det offentlige har også et ansvar. Når kommuner og stat kjøper inn mat til skoler, sykehjem og institusjoner, må det i størst mulig grad være norskprodusert mat som havner på menyen.

Ikke bare fordi det styrker næringsgrunnlaget for bonden og foredlingsindustrien, men fordi det bygger opp under beredskapen vår. Innkjøpsmakten må brukes aktivt for at det skal finnes mat her i landet, også i morgen.

Vi trenger unge bønder - og de trenger framtidstro

At unge fortsatt vil bli bønder, er kanskje det sterkeste tegnet på at noe går riktig vei. Men motivasjon alene fyller ikke låven. Skal unge tørre å satse, må det være mulig å leve av å være bonde. Da må bonden få en rettferdig del av verdiskapinga.

I dag er det bonden som tar risikoen, investerer millionbeløp og står i en uforutsigbar hverdag, ofte med lange arbeidsdager og tungt ansvar. Likevel er det mange som opplever at fortjenesten havner et annet sted. Det må vi gjøre noe med, hvis vi vil ha framtidas matprodusenter her i landet.

Det er på tide å styrke bonden, for å styrke beredskapen

Hvis vi virkelig mener alvor med at matsikkerhet er viktig, må vi også gi bøndene rammevilkår som gjør det mulig å bruke ressursene der de er. I dag får du ikke brukt jorda på Sunnmøre, i Finnmark eller i indre Agder om det ikke finnes en bonde som har råd og lyst til å drive den. Matjorda vår er spredt over hele landet, og politikken må støtte opp om det.

Beredskap handler ikke bare om å lagre korn i en silo. Det handler om mennesker. Folk som kan faget sitt. Folk som jobber ute i regnet mens andre sover. Folk som holder jorda i drift.

Det handler om bonden.

Vi må ta ansvar nå

Det er gledelig at politikere snakker mer om matsikkerhet og selvforsyning. Men det kan ikke bli med snakket. Nå er det tid for handling. Det vi bygger opp i fredstid, er det vi har å tære på i krise.

Uten bonden, ingen mat. Uten mat, ingen trygghet.

Så neste gang du står i butikken og velger hva du skal ha til middag, husk dette. Det du legger på tallerkenen i dag, er med på å avgjøre hva slags beredskap vi har i morgen. Ikke fordi vi skal være sære eller oss selv nok, men fordi dette handler om noe langt viktigere. Det handler om plikten og evnen til å produsere mat til egen befolkning. Det handler om å bruke egne ressurser, ta ansvar og ikke spise opp maten andre egentlig skulle hatt. Det handler om trygghet. Og den bygges her hjemme, på norske gårder, hver eneste dag.

I høst er det valg. Mat er ikke luksus, det er livsnødvendig. Norsk matberedskap kan ikke out-sources. Derfor trenger vi politikere som tør å prioritere dem som faktisk sørger for at folk har noe å spise, hver dag, over hele landet

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.