Det vi ikke snakker om når vi snakker om EU

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

For et drøyt år siden beklaget Eldring-utvalget seg over at nordmenn lærer for lite om EU og EØS i grunnskolen. Denne overseelsen får følgefeil og blir «et hinder for en realistisk og faktabasert debatt om Norges forhold til EU», skrev utvalget i sin EØS-utredning.

Kunnskap til tross, mer debatt om EU er ikke det samme som produktiv debatt om EU. Vi kan diskutere Unionens fremtid, dens bidrag i krigen i Ukraina og handelskonflikten med USA, men i skyggen av disse fartsfylte diskusjonene mister vi av syne sakene som i praksis betyr mest for oss.

Alle gode lobbyister vet at skal man yte innflytelse i en sak, må man sette inn støtet tidlig i sakens livsløp. Når vi aldri løfter blikket her hjemme og diskuterer hva som kommer til å komme fra EU, er vi dømt til en tilværelse uten innflytelse. Desto verre, hengis vi til en evig, opprivende runddans hvor kontroversiell politikk plutselig skal innlemmes i EØS-avtalen og vi får en vond debatt når det uansett er for sent.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Her er det flust av eksempler, som kampen om fjerde energipakke som endte i at Senterpartiet brøt ut av regjeringssamarbeidet tidligere i år. Men hva om vi faktisk løfter blikket og ser fremover? Her er tre saker som enten diskuteres eller er på agendaen i EU og som kan få stor påvirkning på Norge, men som knapt har blitt nevnt i den norske EU-debatten. 

EU-kontroll over kraftnettet

Europa ris som en mare av høye kraftpriser. Disse bidrar til industridød og store sosiale problemer. For å løse utfordringen forsøker blant annet Europakommisjonen å integrere det europeiske kraftmarkedet langt tettere enn i dag. Slik integrasjon er selvsagt ikke nytt – noe fjerde energimarkedspakke vitner om – men presset for å få fortgang i arbeidet er langt mer påtrengende nå. 

Hvorfor debatterer vi ikke saken nå og forsøker å sette vårt stempel på det som enda er et initiativ i støpeskjeen?

Én viktig utfordring er manglende overføringskapasitet mellom medlemsstatene. Det produseres mye billig kraft flere steder i Unionen, som i Spania, men det grensekryssende kraftnettet er ikke godt nok til å overføre kraften dit den trengs.

Det stilles nå spørsmål ved om de nasjonale nettoperatørene alene kan koordinere og sikre investeringer til slik overføringskapasitet. Den toneangivende tenketanken Bruegel har tatt til orde for at man heller burde lage et EU-byrå med kontroll over nettet – et initiativ som det også snakkes mye om blant kraftaktørene i Brussel.

Det er ikke sikkert at et nytt byrå vil komme til. Kanskje ender det hele med at EUs energibyrå ACER får ny myndighet på området. Etter årevis med ACER og energimarkedsdebatt i Norge, sier det seg selv at en slik utvidelse av EUs myndighet vil bli høyst kontroversiell. Så hvorfor debatterer vi ikke saken nå og forsøker å sette vårt stempel på det som enda er et initiativ i støpeskjeen?

Drømmen om kapitalmarkedsunionen

Det har blitt snakket mye om Draghi-rapporten i Norge, men lite om hva det vil bety for oss om dens forslag faktisk realiseres. Draghi argumenterer kraftig for å få fortgang på arbeidet med en kapitalmarkedsunion, nå omdøpt til spare- og investeringsunionen, for å utløse sårt trengte investeringer i Europa.

Lykkes man med dette, og det er tegn til fremgang i arbeidet, vil det få store konsekvenser for Norge. Det vil bety at nye områder, som for eksempel konkursrett, vil omfattes av ny EU-lovgivning mens eksisterende institusjoner, som EUs finansovervåkningsbyrå ESMA, vil bli langt mektigere.

I 2016 vakte det het debatt da Norge skulle underlegges ESMA og Den europeiske banktilsynsmyndighet. Det vil trolig vekke samme reaksjon om disse blir betydelig mektigere enn de er i dag. Samtidig kan Norge påføres regler for kapitalmarkedet og tilstøtende områder som passer dårlig med norske særegenheter.

Samtidig vil vi ikke kunne la være å bli med på slike reguleringer. Jo mer vi skiller oss fra Sverige og Danmark, jo lettere blir det for finansaktører å flytte dit eller starte opp der heller enn i Norge. Usikkerheten rundt avvik i reguleringer i Norge vil bli en konkurranseulempe. 

Les også på Altinget: Slik vil Ap-politikeren få med partiet sitt i EU-kampen

Et 28. regime

Det indre marked er ikke så fullendt som man ofte får inntrykk av. Barrierer for handel på kryss av medlemsland påfører særlig tjenestesektoren enorme kostnader. Det internasjonale pengefond anslår at effekten av barrierene tilsvarer en toll på 110 prosent i tjenestesektoren.

Det ønsker Kommisjonen å gjøre noe med, blant annet ved det såkalte 28. regime. Dette vil være et eget harmonisert regelsett for oppstarts- og små og mellomstore bedrifter som vil gjøre det lettere for dem å vokse på kryss av landegrenser. 

I slike debatter er det alltid for sent.

Tiltaket møter imidlertid sterk motstand fra europeisk fagbevegelse som frykter at også arbeidsmiljølovgivning vil harmoniseres under regimet, og da harmoniseres basert på reglene til de dårligste i klassen. Nylig ledet jeg et arrangement i Brussel om handel i tjenestesektoren. Der utbrøt talende nok en representant fra fagforeningen UNI Europa at regimet utgjør en tydelig trussel mot rettighetene til europeiske arbeidstakere. En pistol på bordet, kalte han det.

Liberalisering av tjenestehandel har tidligere ledet til store protester også i Norge, særlig da Tjenestedirektivet skulle inn i norsk rett i 2009. Hva som vil skje denne gangen vet vi ikke, fordi vi ikke diskuterer saken.

Hva vi ikke vet

Den norske EU-debatten vil aldri bli bedre om vi ikke begynner å se framover. Om vi fortsetter å ta utgangspunkt i politikk som allerede er tatt inn i EØS-avtalen, vil det utelukkende gi grobunn til følelser som maktesløshet og sinne.

I slike debatter er det alltid for sent. Politikkutformingen er over for lenge siden – noen ganger for tiår siden – og det eneste vi kan gjøre er å kjempe mot vindmøller. Ser vi derimot fremover, og her bærer særlig politikerne våre et stort ansvar, kan vi i større grad være med på å forme EU-politikken. 

Les også på Altinget: Høyre-topp støtter EUs omstridte «chat control»–forslag: – Kommunikasjonskontroll er viktig

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.