Det store fredshinderet er ikke jøder som bygger hus i jødenes historiske kjerneland
Så lenge det var håp om framgang langs et forhandlingsspor, var Israel veldig tilbakeholdne med å etablere nye bosetninger. Bosetningsveksten de siste årene, som Geir Kjell Andersland beskriver i sitt innlegg, kommer etter at palestinske selvstyremyndigheter (PA) har nektet forhandlinger siden 2014.
Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med.
Geir Kjell Andersland spør om Med Israel for fred (MIFF) støtter «israelsk bosettingspolitikk på okkupert palestinsk territorium». På vår nettside miff.no har vi en egen temaside som heter «Hva du trenger å vite om israelske bosetninger». Her vil Andersland finne mer utfyllende svar.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
MIFF tar ikke stilling for eller imot israelske bosetninger i Judea og Samaria. Vår oppgave er, som i andre saker, å gjengi hva ulike grupper i Israel tenker. Noen få israelere er kritiske – de mener bosetningene er en unødvendig provokasjon, pengesluk og sikkerhetsbelastning. Disse kritikerne har blitt færre og færre i det israelske samfunnet etter at tilbaketrekning fra 21 bosetninger på Gaza og 4 bosetninger i Samaria i 2005 fikk så negative følger: Hamas kidnappet en israelsk soldat i 2006, tok makten på Gaza-stripen i 2007, og mange runder med krig fra Gaza fulgte.
Enda færre har de blitt etter 7. oktober 2023, og et stort flertall av palestinerne på Vestbredden ga sin støtte til massakren. En meningsmåling fra Birzeit-universitetets Arab World for Research & Development (AWRAD) i november 2023 fant at 68 prosent ga stor støtte til massakren, mens 15 prosent sa de støttet den til en viss grad.
Les Geir Kjell Anderslands innlegg på Altinget: Støtter Israels venner den ulovlige bosettingspolitikken?
Tilstedeværelsen er ikke ulovlig
Det internasjonale samfunnets «prevailing approach», som FNs spesialrapportør formulerte i 2017, har vært å betrakte Israel som lovlig okkupasjonsmakt i påvente av en fremforhandlet løsning. Oslo-avtalene gir Israel administrativt ansvar for C-områdene inntil sluttstatus er forhandlet.
Så lenge det var håp om framgang langs et forhandlingsspor, var Israel veldig tilbakeholdne med å etablere nye bosetninger. Som følge av internasjonalt press har Israel ikke etablert noen nye bosetninger på over 20 år, skrev New York Times i 2017.
Uttalelser fra generalforsamlingen er resultat av politiske hestehandler.
Bosetningsveksten de siste årene, som Andersland beskriver i sitt innlegg, kommer etter at palestinske selvstyremyndigheter (PA) har nektet forhandlinger siden 2014. Den gang strandet forhandlingene etter at PA fikk med seg Den arabiske liga på å avvise Israel som en jødisk stat.
Israels kontroll over området oppstod i 1967 gjennom lovlig selvforsvar etter angrep fra Jordan, i tråd med FN-paktens artikkel 51 hvor det heter: «Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt mot et medlem av de Forente Nasjoner…» Flere sentrale resolusjoner, herunder 242, bygger på premisset om at Israels tilstedeværelse ikke er ulovlig, men skal løses gjennom forhandlinger som fastsetter «sikre og anerkjente grenser».
Danner ikke folkerett
Andersland viser til en uttalelse fra FNs generalforsamling i 2024 som erklærer Israels tilstedeværelse i okkuperte områder ulovlig. Uttalelser fra generalforsamlingen er resultat av politiske hestehandler, og med sine alliansepartnere kan land som ønsker Israels utslettelse, få flertall for nesten hva som helst som sverter den jødiske staten. Det danner ikke folkerett.
Det norske utenriksdepartementet har tidligere hevdet at «grensene» fra før 4. juni 1967 er «internasjonalt anerkjente». Dette er ikke korrekt. Våpenhvilelinjene fra 1949 ble uttrykkelig ikke anerkjent som grenser av de arabiske statene, og grensene må etter Oslo-avtalene fastsettes i forhandlinger.
Det er ikke jøder som bygger hus i jødenes historiske kjerneland (Judea) som er det store fredshinderet, men palestinske ledere som nekter å være nabo i fred til en jødisk stat.
Les også på Altinget: Dette er selskapene Stoltenberg ikke vil selge seg ut av: Velger mål og styrer bomber
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.