Det skjuler seg en enorm arbeidskraftreserve i Norge

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Hver femte nordmann i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid og utdanning. Det tilsvarer 700.000 mennesker.

Bak tallene skjuler det seg både helseutfordringer, manglende kompetanse og strenge krav i arbeidslivet. Men det skjuler seg også en enorm arbeidskraftreserve Norge trenger.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Norge midt på treet i Europa

Holder de hverandre i hendene og lager en menneskelig lenke fra Oslo sentrum og nordover på E6, kommer denne lenka helt til Snåsa i Trøndelag. Når vi gir hver person én meter.

Det er verken høyest eller lavest i Europa, men litt bedre enn gjennomsnittet. Målt i sysselsetting ligger Norge i 2. kvartal 2025 på en 14. plass i Europa ifølge Eurostat når det gjelder sysselsetting i aldersgruppen 20 til 64 år, som vi anser som kjernegruppa i yrkesaktiv alder. Følgelig vil utenforskapet fra arbeidslivet i Norge være på omtrent en lignende plassering.

Antallet er det samme som i 2017, når Nav begynte å måle dette for første gang. Men fordi vi samtidig har blitt flere mennesker i landet vårt, har andelen dette utgjør falt fra 21,5 prosent i 2017 til 20,5 prosent i 2024.

Utenforskapet i Norge stiger med alder. Jo eldre vi er, desto flere er det som står utenfor arbeid og utdanning. Det er litt flere kvinner enn menn, og innvandrere er betydelig overrepresentert.

Dessverre økte utenforskapet fra arbeidsliv og utdanning med 15.000 personer i løpet av det siste året. Mye av denne veksten kan forklares med krigen i Ukraina og fordrevne fra krigen som nå bor i Norge. Uten disse hadde utenforskapet i 2024 vært på 668.000 personer og utgjort 19,8 prosent. 

Vi må tenke både på økt inkludering samtidig som vi jobber med å redusere frafallet fra arbeidslivet.

Trygd og helse – den største årsaken

To av tre personer som står i utenforskap fra arbeid og utdanning mottar en trygdeytelse fra Nav. Og det er denne gruppen som har vokst siden vi startet å måle dette i 2017. Det er blitt 58.600 flere på utsiden av arbeidslivet vårt med en inntektssikring fra Nav.

Dette har særlig økt de siste par årene, og henger tett sammen med det høye sykefraværet Norge har hatt etter koronapandemien. Høyt sykefravær gir flere inn på arbeidsavklaringspenger (AAP), som igjen gir flere inn på uføretrygd. Og for de fleste er dessverre uføretrygd ensbetydende med utenforskap fra arbeidslivet.

Uføretrygd er nemlig den dominerende ytelsen blant de som er i utenforskap med en trygd fra Nav. Over halvparten av alle i utenforskap fra arbeidslivet har en helserelatert ytelse fra Nav. Det er altså helsemessige årsaker til at de står på utsiden.

Veksten i denne gruppen er tilnærmet helt lik nedgangen i antallet som står i utenforskap fra arbeid og utdanning uten en inntektssikring eller trygd fra Nav. Nedgangen her siden 2017 har nemlig vært på 58.400 personer.

Mange kan da lure på om de har «byttet plass», at det har gått mange fra utenforskap uten en trygd over til utenforskap med trygd. Men det er ikke det som skjer. Det er de færreste som går fra å stå på utsiden uten trygd, til å få trygd to år senere. 

Les også på Altinget: Stor oversikt: Dette tjente toppene i arbeidslivet i fjor

Et arbeidsmarked som både inkluderer og mister

Arbeidsmarkedet har vært flinke til å inkludere personer som har stått på utsiden av arbeidsmarkedet, men fremgangen går i null som følge av et tilnærmet identisk frafall. Det hjelper lite å fylle vann i badekaret hvis proppen ikke står i.

Det viser at vi må tenke både på økt inkludering samtidig som vi jobber med å redusere frafallet fra arbeidslivet.

I tillegg til helseutfordringer, er det tre andre viktige årsaker til at mennesker i yrkesaktiv alder står på utsiden av arbeidslivet vårt: en del mangler kompetanse, ofte fordi de ikke har fullført videregående skole. En annen del er innvandrere som sliter med å få innpass delvis på grunn av manglende kompetanse, men også som følge av manglende norskkunnskaper, og som følge av diskriminering i arbeidslivet.

Og den siste viktige grunnen må vi heller aldri glemme: Det er mange som står frivillig på utsiden. De kan være hjemmearbeidende, de kan ha tatt et friår, de kan ha en partner med høy inntekt, eller de kan ha høy formue. 

Hvis Norge er veldig flinke og får et virkelig inkluderende arbeidsliv, kunne vi kanskje inkludert 20 prosent. 

Veien videre: redusert frafall og økt inkludering

Redusert frafall mener jeg vi vil få hvis vi lykkes med å senke sykefraværet i Norge. På dette området foregår det nå mye aktivitet i regi av IA-avtalen, men arbeidsgivere har et selvstendig ansvar med å jobbe for å senke fraværet i sine virksomheter. Det er nemlig gjennom forebygging vi har mest å hente – nærværsarbeid, ledelse, HMS og fokus på at arbeidstakerne skal ha det bra på jobb.

Økt inkludering krever at vi senker kravene som norsk arbeidsliv stiller i dag, og gir folk en mulighet. Jeg oppfordrer alle til å lese stillingsannonser fra tid til annen, og reflektere over de kravene som stilles. Det er jo ikke rart at de som ønsker å få seg en jobb, mister selvtillit i jakten på arbeid.

Arbeidstakerne vi tilsynelatende ser etter ut ifra kravene som stilles i mange stillingsannonser, finnes ikke.

Jeg er helt sikker på at minst 10 prosent av de som står på utsiden av arbeidslivet, både kan og vil jobbe hvis de får muligheten. Hvis Norge er veldig flinke og får et virkelig inkluderende arbeidsliv, kunne vi kanskje inkludert 20 prosent. Da snakker vi jo om fra 70.000 til 140.000 mennesker. Det er mennesker arbeidslivet i Norge trenger, og som vil gi en betydelig forbedring i livene til de det gjelder.

Dette er arbeidskraftreserven til Norge. Dette er det som vil gjøre det mulig for oss å håndtere aldringen av befolkningen som nå kommer for fullt. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.