KRONIKK

Det ser lovende ut for Listhaug – men det er lenge igjen til valget

Et påfallende trekk ved Fremskrittspartiets oppslutning er de raske stemningsskiftene. Raske oppturer er flere ganger blitt fulgt av like raske nedturer for partiet.

Siden november i fjor har Fremskrittspartiet vært det største partiet på meningsmålingene, skriver Rommetvedt.
Publisert Sist oppdatert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Godt og vel tre år før neste stortingsvalg melder mediene at Sylvi Listhaug er klar til å ta over som statsminister. Statsrådslisten er visstnok også klar. Fremskrittspartiet er det klart største partiet på meningsmålingene, men som vi skal se: Det kan skje mye før valgdagen i september 2029.

Siden november i fjor har Fremskrittspartiet vært det største partiet ifølge gjennomsnittet av de månedlige meningsmålingene. Et tilbakeblikk på tidligere målinger viser at Frp har vært det største partiet ved flere anledninger. Dette gjelder følgende perioder:

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

  • september – oktober 2000 (30,7 – 31,2 prosent)
  • juni – desember 2002 (22,2 – 32,6 Prosent)
  • mars 2003 (24,2 prosent)
  • april 2006 (31,7 prosent)
  • oktober 2006 (30,2 prosent)
  • juni – september 2008 (28,2 – 30,5 prosent)
  • desember 2024 – januar 2025 (20,3 – 25,4 prosent)
  • fra november 2025 (25,8 – 29,6 prosent)

Så langt har den lengste perioden med størst velgeroppslutning for Frp vært de syv månedene i 2002, men denne «rekorden» kan bli passert i juni i år.

Figuren viser Frps velgeroppslutning på meningsmålingene i månedene og årene fram mot de respektive stortingsvalgene. Tallene er hentet fra pollofpolls.no. Det er gjennomsnittet av flere målinger som er lagt til grunn. De periodene som er tatt med i figuren, er valgt ut fordi Frp på ett eller flere tidspunkter i løpet av disse årene fikk en oppslutning på minst 25 prosent.

Et påfallende trekk ved Fremskrittspartiets oppslutning er de raske stemningsskiftene. Partiet har opplevd flere opp- og nedturer i årene og månedene fram mot valgene. Raske oppturer er flere ganger blitt fulgt av like raske nedturer for partiet.

I oktober 2002 sa hele 32,6 prosent av de spurte at de ville stemme på Frp. Det var «all time high» for partiet. Deretter gikk det imidlertid nedover til under 20 prosent i januar 2004. I august 2005 fikk Frp en oppslutning på 18,5 prosent, mens stortingsvalget i september endte med 22,1 prosent av stemmene. Da ble Arbeiderpartiet størst med 32,7 prosent, mens Frp ble nest største parti.

I årene fram mot stortingsvalget i 2009 opplevde Frp flere opp- og nedturer. Partiet fikk 31,7 prosent av stemmene på målingene i april 2006, mens det bare var 21,3 prosent av de spurte som sa at de ville stemme på Frp i oktober 2007. Deretter steg oppslutningen til 30,5 prosent i august 2008. Etter ny nedgang og oppgang endte valget i september 2009 med 22,9 prosent for Frp. Frp ble igjen nest størst etter Arbeiderpartiet (35,4 prosent). 

Et påfallende trekk ved Fremskrittspartiets oppslutning er de raske stemningsskiftene. 

Ved stortingsvalget i 2013 fikk Frp 16,3 prosent av stemmene. Det skjedde etter at partiet hadde vært oppe i 25,2 prosent på målingene i desember 2010. Denne gangen ble det en tredjeplass etter Arbeiderpartiet (30,8 prosent) og Høyre (26,8 prosent).

Periodene fram mot valgene i 2017 og 2021 er som nevnt utelatt i figuren fordi Frp ikke oppnådde 25 prosent på noen av målingene i tiden før disse valgene. Frp fikk 15,2 prosent av stemmene ved stortingsvalget i 2017 og endte dermed igjen på en tredjeplass bak Arbeiderpartiet (27,4 prosent) og Høyre (25,0 prosent). I 2021 ble resultatet enda svakere. Med 11,6 prosent av stemmene ble det bare en fjerdeplass på Frp, etter Arbeiderpartiet (26,3 prosent), Høyre (20,4 prosent) og Senterpartiet (13,5 prosent).

I tiden fram mot stortingsvalget i 2025 lå Frp lenge godt under 15 prosent på meningsmålingene. Deretter steg oppslutningen gradvis til 25,4 prosent i desember 2024, før den gikk nedover igjen til 20 prosent i april 2025. I september dette året oppnådde imidlertid Frp sitt beste stortingsvalg noensinne med 23,8 prosent av stemmene. Det ble likevel bare en andreplass etter Arbeiderpartiet (28,0 prosent).

Siden november i fjor har Fremskrittspartiet vært det største partiet på meningsmålingene. Det ser utvilsomt lovende ut for Frp og Sylvi Listhaug, men det er lenge igjen til valget i 2029. Og som vi har sett: Velgerne skifter ofte mening i årene før vi kommer fram til valgdagen.

Les også på Altinget: Har boksamarbeid med Erna – skrev negativt om Sylvi i Dagblad-kommentar

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.