Det regnet missiler over byen jeg var i. Likevel kjente jeg meg trygg

(Denne kommentaren ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Den tekniske fremstillingen av det russiske luftangrepet mot Lviv og andre byer vest i Ukraina natt til søndag, er klinisk og nøkternt. Den består av tegnede linjer i ulike farger.

Hver farge representerer ulike angrepsvåpen, sendt ut fra ulike steder i Russland. Over 500 slike skapte mer død og terror for det prøvede folket gjennom en fire timers ondskapsfull evighet.

Vi kunne følge det hele, minutt for minutt. En livsviktig livesending. Fra myndigheters app-er, medier og kanaler i meldingstjenesten Telegram – klokt fortolket av kjellerforsamlingen.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Ondskap live

Da den første alarmen gikk, var klokken litt over 4. Du vet den følelsen når klokken ringer og du egentlig bare har lyst å trekke dynen over hodet og sove videre ...

Vi ser på skjermene, at flere Shahed-droner er på vei i vår retning.

Men for en fersking i «missil-faget» var det bare å følge ordre: Søk dekning!

I kjelleren seks etasjer ned råder en stilltiende konsentrasjon. Jeg blir anvist til en behagelig lenestol og trekker teppet over meg. Folk snakker rolig sammen. Deler informasjon. Nye alarmer bryter stillheten. Vi ser på skjermene, at flere Shahed-droner er på vei i vår retning. Missiler likeså. Det kommer flere skarpe drønn, raske smell. 

Byen er under angrep. De to foreldrene vugger barnet etter tur. Hun sovner. Vi puster. Lytter. Slumrer litt. Før neste alarm henter oss tilbake til virkeligheten.

Vi blir værende i kjelleren til beskjeden vi venter på, kommer. Angrepet er over.

Da er dagen allerede godt i gang.

Les også på Altinget: Støre tror det er langt igjen til fred i Ukraina: – Uklart hvordan USA skal bidra

Var vi et mål?

En hel familie ved utkanten av Lviv får ikke oppleve den. De ble drept da huset deres ble angrepet. Flere bygg brenner. Kritisk infrastruktur er ødelagt. President Volodymyr Zelenskyj opplyser at det foreløpig er anslått at fem er døde, 18 er skadet. 

Vi er like hele. 

I alt var det trolig over 500 luftvåpen som hadde retning mot Lviv denne natten. De store nattlige angrepene kommer jevnlig. Ingen skal få ro.

130 medieledere som ukentlig avslører korrupsjon, russisk propaganda og som dekker angrep like hyppig som det er trafikk-kork på ring 3, er på hotellet.

Flere spør seg om de kan ha vært et mål for angrepet. De vet godt at mange av dem, kanskje de fleste, befinner seg på Putins dødslister. Putin liker ikke frie medier. Ingen har fortalt omverden at vi er akkurat her.

Andre mener målet er å flekse muskler. Mot folket i Ukraina. Mot Nato. Det er uansett et mål å gjøre livet hardest mulig for flest mulig

Beredskap som kjernekompetanse

De ser på meg med mørke og triste øyne. Jeg er gjesten fra Norge, som noen timer tidligere har snakket om medieutvikling, om distribusjon, nyhetsbrev, tillitsbyggende journalistikk og innovasjon i krisetider. De ber om unnskyldning – for at jeg har måttet oppleve dette.

De ber om unnskyldning – for at jeg har måttet oppleve dette.

Jeg svarer som sant er: Jeg har følt meg trygg. Og hvem er jeg til å klage, som har returbillett samme ettermiddag, og kan forlate landet de forsvarer i en varm togkupé?

De har opparbeidet seg en bisarr kjernekompetanse: Evnen til å skille luftangreps-lyder fra hverandre. Evnen til å vite om du skal skynde deg ned i kjelleren, eller om du har tid til å samle sammen tingene og ta med mobilladeren. Evnen til å vite når du faktisk kan dra dyna opp under haken og sove videre.

Og ikke minst har dette landet skapt en informasjonsstruktur som er intet mindre enn imponerende. Vi vet hele tiden hva som er på vei, og kan agere deretter. Hundre mennesker i kjelleren visste hva de skulle gjøre. For de har gjort det så mange ganger før. De beveger seg med varsomhet. Snakker lavt. Deler informasjon. Informasjon er omsorg. Å vite er overlevelse.

Les også på Altinget: 6 A-er til ny Stoltenberg-bok: Oppsiktsvekkende innblikk i dramaet bak Natos lukkede dører

«Ikke vær naive»

I vårt land snakker vi om totalberedskap som en teoretisk størrelse. I Ukraina lever de totalt i beredskap. Samtidig skaper de normalitet. Noe annet er umulig slik månedene går og død og krig er del av hverdagen.

Redaktørene spør meg om dronekrigen i Danmark. De har lest om de mulige dronene på Gardermoen. De vet detaljer om hybridangrep på vannverk i Norge. De roser Telemarksbataljonen, og er fullt opplyst om hva vi gjør ved grensen vår med Russland.

Under workshopen jeg holder, kommer spørsmålet: «Hvor mange russiskeide medier er det i Norge?».

Jeg svarer at jeg ikke tror det er noen, men at også vi har influensere, forskere og kanskje også enkelte ubevisste journalister som viderebringer eller tror på russisk propaganda.

Å vite, og å kunne stole på et redaktørstyrt medium, er overlevelse. 

Da smiler de litt lett overbærende.

– Ikke vær naive, sier en redaktør fra øst og setter de triste øynene sine i meg.

Redaktørene fra frontmediene, som sender papiraviser inn i okkuperte områder sammen med nødhjelp, får meg til å tenke på de som produserte illegale aviser her i landet under krigen. De motarbeidet informasjonsvakuum. Der det oppstår vakuum, siver propagandaen inn.

Å vite, og å kunne stole på et redaktørstyrt medium, er overlevelse. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.