Det nye Stortingets fremste jobb blir å forsvare velgernes tillit

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Lørdag åpnet Kongen det nyvalgte Stortinget. De 169 representantene som har fått velgernes tillit, begynner nå sin gjerning.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Og det er nettopp denne tilliten som blir deres fremste jobb å forsvare.

Tillit er en av demokratiets hjørnestener og er en forutsetning for å kunne gjennomføre frie valg.

Det er ingen dristig spådom at de neste fire årene kan by på helt andre utfordringer enn perioden vi har bak oss. Ser vi på verden rundt oss, er det all grunn til å forvente at de hardeste angrepene det norske demokratiet nå vil utsettes for, rammer tilliten.

Grunntone av respekt

Vi utsettes nå for angrep fra minst to sider. Russland driver hybrid krigføring. Enten det skjer til havs eller på nett er målet det samme: Å skape forvirring og usikkerhet, og å spre mistillit.

Vi møter også press fra vest. USA er vår kulturelle fetter og militære storebror. Vi er under et konstant smittepress fra deres politiske kultur. USAs president Donald Trump har tatt landet raskere i autoritær retning enn hva mange hadde trodd var mulig.

Jeg tror ingen Storting i etterkrigstiden har møtt sterkere press mot demokratiet enn det Stortinget som i dag begynner sin gjerning vil møte.

Det diskusjonen bør handle om, er hvor fort den lille brisen vi nå kjenner fra USA, blir til en storm som treffer oss. Hvordan styrker vi demokratiets immunforsvar før stormen kommer?

Noe kan vi påvirke, noe ikke. Det viktigste er heldigvis opp til oss selv. Våre ledende politikere kan avgjøre om de bygger et debattklima som river ned eller bygger tillit.

Landets ledende politikere har gjennom generasjoner bygd en politisk kultur der det under alle de friske debattene ligger en grunntone av respekt. Respekt for spilleregler og respekt for politiske motstandere. 

Les også på Altinget: Stortingets komitékabal er ferdig: Arbeiderpartiet satser på et sikkert kort

Hvor går grensen?

Demokrati forutsetter tøffe debatter der meninger kan presenteres klart og argumenteres for i åpent lende. Nettopp derfor må vi stille spørsmålet: Hvor går grensen mellom debatten som styrker demokratiet, og den som bryter det ned?

For det er mye velbegrunnet harme i politikken. Venstresiden mener at innvandringskritikerne flørter med rasismen. Innvandringskritikerne mener på sin side at venstresidens naive politikk kan sette både tilliten og velferdsstaten over styr. 

Det går en avgjørende grense der jeg med mine ord gjør min meningsmotstander til min fiende.

De verdikonservative vil hevde at de progressives politiske aktivisme polariserer og utfordrer fundamentale rettigheter som foreldreretten og ytringsfriheten. De progressive mener på sin side at de kjemper en menneskerettighetskamp for sårbare grupper og derfor med full rett kan dra til med storslegga.

I dette terrenget kan grensene ofte virke uklare. Her på berget har vi likevel klart å holde på en undertone av respekt og anstendighet og jeg tror det er en god standard å måle politiske debatter på.

Å debattere i medier og i forsamlinger virker alltid disiplinerende. Kanskje er det derfor bak tastaturet vi i aller størst grad trenger å tenke oss om, og telle til ti når adrenalinet stiger.

Så går det en avgjørende grense der jeg med mine ord gjør min meningsmotstander til min fiende, og der jeg gjør hen til en trussel mot land og folk. Da har jeg legitimert at vedkommende kan bekjempes med andre midler enn de politiske. Det baner veien for kansellering, trusler og i ytterste fall til politisk vold.

D-vitaminer for demokratiet

De 169 nyvalgte stortingsrepresentantene vil hver eneste dag de neste fire årene kjempe en knallhard kamp om vår oppmerksomhet.

Men spillereglene i denne konkurransen har endret seg. Både algoritmer og internasjonal påvirkning gjør at de harde og uforsonlige budskapene får sterkere medvind. De får forrang foran de nyanserte og respektfulle. Det bør gjøre oss desto mer bevisste på hvilke ord vi velger.

Både redaksjonelle og sosiale medier premierer tydelige svar, og klarhet er også en styrke for en politiker. Det er samtidig grunn til å minne om at klart og tydelig ikke er det samme som unyansert og ensidig. De beste politiske lederne kan være både klare og kloke samtidig. 

Disse små tegnene på respekt mellom motstandere, er som D-vitaminer i mørketida for det norske demokratiet.

Den undertonen av respekt som har preget norsk politikk, trenger heller ikke bare å være en undertone. Det er verdt å minne våre folkevalgte om at det også er lov å sette ord på denne respekten.

Slik vi fikk se på forrige møte i Oslo bystyre, da en av bystyrets yngste representanter Oscar Christopher Husebye fra Høyre, åpnet sitt innlegg med å takke forslagsstiller og nyvalgt stortingsrepresentant Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) for sin mangeårige tjeneste i Oslopolitikken.

Det samme så vi da «klemmevideoen» fra Stortinget på valgnatten gikk viralt. Her møter partilederne hverandre, noen vinnere og noen tapere, med trøstende klemmer og gratulasjoner etter at velgernes dom har falt.

Disse små tegnene på respekt mellom motstandere, er som D-vitaminer i mørketida for det norske demokratiet.

Vi visste ikke for fire år siden at vi ville møte prissjokk på mat og strøm, krig i Ukraina eller at USAs president ville sette hele Europas sikkerhet i spill. Hva våre 169 nyvalgte stortingsrepresentanter skal bære på sine skuldre vet vi ikke. Men vi vet at tilliten vil stå under angrep.

Våre 169 utvalgte har fått et stort ansvar. Det er mye de ikke kan påvirke. Men det viktigste redskapet har de i sin egen makt: Å velge sine ord med omhu. 

Les også på Altinget: Frps nye utenriksleder har besøkt omkring 180 land: – Ikke bare charterreiser til Hellas

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.