Det nye øst-vest-kappløpet

(Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen). 

Hva tenker du om det nye «kappløpet»? Kommenter nederst!

Bildene fra forrige ukes toppmøte blant 20 ikke-vestlige land fra den såkalte Shanghai-gruppen viser at verden er i endring. Bilder av Xi Jinping, Vladimir Putin og Kim Jong-un gående hånd i hånd understreker dette. USAs rolle som stormakt og verdenspoliti er stadig mer usikker, forsterket av uforutsigbare utspill. At den nye administrasjonen har endret kurs, er kanskje mer et symptom på at deres posisjon har endret seg drastisk over de siste 20 årene.

I 2000 var USA største handelspartner med flertallet av verden. Ser man i dag, er det et fåtall land, deriblant Mexico og Canada, som handler mer med Kina enn med USA. Foruten at dette skaper sosial uro i vippestater som Michigan i det såkalte rustbeltet, er det andre konsekvenser av deindustrialiseringen.

Under annen verdenskrig hjalp USA de allierte med forsyninger og markerte seg for alvor som verdens stormakt. Dette var muliggjort ved hjelp av landets enorme industri­kapasitet og teknologi. Deindustrialiseringen de seneste 30 årene har medført at Kina har gått forbi USA på industriell kapasitet. Der USA bygde ti skip per uke i 1945, bygger de nå 13 per år. Kina bygger 40 i året, og har bygget opp en imponerende marine med blant annet tre hangarskip.

USA er fortsatt teknologisk overlegent på områder som halvledere (Nvidia), avanserte våpen og kunstig intelligens. For å beholde militært lederskap er det imidlertid ikke sikkert at kvalitet slår kvantitet. 

Et annet problem er forsyningskjeden til det amerikanske militærkomplekset. Et eksempel er sjeldne jordmetaller. Det er en samlebetegnelse på ulike mineraler som ikke er sjeldne, men opptrer i svært lave konsentrasjoner. Utvinningen er derfor krevende og byr på miljømessige utfordringer.

Ettersom Kina har bygget seg opp som tilbyder av sjeldne jordmetaller, har man ikke sett behov for produksjon av dette i Vesten. For å lage magneter trengs ulike jordmetaller, og i praksis har dermed ikke USA mulighet til å produsere raketter eller F-35-jagerfly uten kinesisk sourcing. 

Dette er bare ett av mange eksempler på små deler av leverandørindustrien som er blitt outsourcet og skaper et geopolitisk problem for USA. Med dette som bakteppe virker ønsket om å «reshore», altså flytte hjem deler av produksjonskjeder, rasjonelt og høyst nødvendig.

Verden har likevel forandret seg siden glansbildet som president Donald Trump ser ut til å ønske seg tilbake til. Ovenfor nevnte vi det teknologiske lederskapet USA fortsatt besitter, hvorav design og produksjonsutstyr til halvledere for å trene kunstig intelligens kanskje er det viktigste. Der Kina puster dem i ryggen, er i nye fremvoksende industrier. 

Oppbyggingen av bilgiganter som Byd, og en hel leverandørindustri rettet mot elektriske kjøretøy, har gitt læringseffekter på komponenter som elmotorer og sensorer. De samme elmotorene benyttes også i droner, roboter eller vindkraftanlegg. Komponenter utviklet for sivilt bruk vil også kunne brukes militært, og krigen i Ukraina viser viktigheten av blant annet droner på slagmarken.

Det nye øst-vest-kappløpet vil derfor handle om å vinne lederskapet innen de nye høyteknologiske industriene. Nye fabrikker vil ha et høyt innslag av automasjon, som såkalte «dark factories» i Kina, med så stort innslag av roboter at fabrikkene går uten lys. I tillegg må USA og allierte land bygge opp kapasitet på mer tradisjonelle industrier som jordmetaller, stål og verft.

Hvorfor skal en forvalter eller investor bry seg om geopolitiske spenninger? Foruten den åpenbare risikoen for selskaper som har forsyningskjeder i fare, gir dette enorme muligheter. For eksempel har USA en aldrende infrastruktur og et strømnett som ikke er i stand til å håndtere en reindustrialisering (langt mindre kombinert med strømslukende datasentre). Dette vil gi årelang medvind for amerikanske infrastrukturselskaper eller industriselskaper som produserer elektroniske komponenter.

Vi ser også sterke trender innen robotikk og droneselskaper, som for eksempel lidar-sensor-selskapet Ouster eller det kinesiske humanoid-robotselskapet Ubtech. Ringvirkningene vil også påvirke energi og råvarer, med kjernekraftselskaper og utvinnere av sjeldne metaller som spennende tematikk. Til slutt er det verdt å nevne at i denne mer multipolare verdenen ser kapitalen ut til å flyte andre steder enn bare USA, og gir muligheter i fremvoksende økonomier, inkludert Kina.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.