Det holder ikke lenger å låse døren

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen. 

Alle husker nok Bergen Engines-saken fra 2021, der staten til slutt kom til at selskapet var i besittelse av militærstrategisk viktig teknologi, og brukte sikkerhetsloven for å forhindre et russisk oppkjøp.

Mange har nok også fått med seg TV 2s saker fra i vår, om en russisk oligark med koblinger til Putins regime, som i 20 år har jobbet med å kjøpe opp vannkilder, havner og strategisk plasserte eiendommer i Norge.

Begge sakskomplekser viser hvordan transaksjoner og endringer i eierskap kan skape nye sårbarheter, både for virksomhetene og for landet vårt.

Når trusselbildet har blitt skjerpet, blir også reglene som skal beskytte oss mer omfattende.

Les også i Finansavisen: Utlendingenes investeringer halvert: – Alle vil ut av Norge

Ny lov

Sikkerhetsloven er bare én del av bildet. Digitalsikkerhetsloven trådte i kraft 1. oktober 2025 og stiller krav til digital sikkerhet for samfunnsviktige tjenester.

For gårdeier blir dette særlig relevant når leietagers virksomhet er avhengig av adgangskontroll, strøm, kjøling, nettverk eller andre av byggets tekniske systemer. Samtidig kommer nye EU-krav med NIS2, som stiller krav til cybersikkerhet og ikt-sikkerhet, og CER-direktivet som stiller krav til fysisk sikring.

Disse skal inkorporeres i en lov som foreløpig ikke er sendt på høring, men som handler om grunnsikring av samfunnsviktige virksomheter.

Parallelt arbeider regjeringen med en ny lov om kontroll av utenlandske investeringer. Denne kan komme til å ilegge også de virksomhetene som er utenfor sikkerhetsloven en meldeplikt for endringer i eierskapet.

Les også i Finansavisen: Rema-gründeren: – Vi skal bli jævlig mye større

Bygninger som nasjonal sikkerhet

Mange blir overrasket over at sikkerhetsloven gjelder direkte for statlige, fylkeskommunale og kommunale organer. Men også private virksomheter kan bli underlagt loven etter vedtak, blant annet dersom de har betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner.

Hvilke private virksomheter dette gjelder, er ikke offentliggjort, men det kan omfatte aktører innen blant annet helse, energi, vannforsyning, transport, ekom, forsvar, finans og romfart. I enkelte tilfeller kan også konkrete eiendommer, anlegg og teknisk infrastruktur bli utpekt som skjermingsverdige objekter og dermed underlagt særskilte sikkerhetskrav.

Gårdeieren kan da måtte vurdere risiko og sårbarhet og etablere nødvendige digitale, fysiske og personellmessige tiltak. Hvem har tilgang til teknisk rom? Hvem kan fjernstyre ventilasjon og kjøling?

Kan gårdeier fritt skifte renholder eller driftsleverandør? Og hvem har egentlig administratorrettighetene til byggets SD-anlegg?

Kontrakter med et sikkerhetsperspektiv

Det innebærer at partene må avklare hvem som kan definere sikkerhetskrav, hvem som skal gjennomføre og betale for tiltakene, og hvem som bærer kostnaden når kravene endres.

Sikkerhetsbehov kan begrense utleiers adgang til egne lokaler, valg av driftspersonell og underleverandører – og i noen tilfeller hvilke andre virksomheter som kan etablere seg i samme bygg.

Det samme gjelder ved kjøp og salg av eiendom. Sikkerhetsforhold kan påvirke hele transaksjonsløpet – fra valg av kjøper og finansiering til informasjonsdelingen før og etter signering.

Endringer i eierforhold kan også utløse meldeplikt eller andre myndighetskrav. Sikkerhetshensyn kan samtidig begrense hvilken informasjon som kan deles i salgsprospektet og under due diligence. Også finansieringen kan få betydning, særlig der långiver ved inndrivning får kontroll eller vesentlig innflytelse over eiendommen.

Konkurransefortrinn er mulig

Et skjerpet trusselbilde er den nye normalen, og for eiendomsaktørene blir målet å finne krysningspunktet mellom compliance og kommersiell drift, der sikkerhet ikke bare er en kostnad eller begrensning, men en investering i eiendommens attraktivitet og langsiktige verdi.

Et bygg som kan dokumentere kontroll på fysisk og digital adgang, leverandørkjeder, tekniske systemer og beredskap, kan være bedre rustet til å konkurrere om leietagere med høye sikkerhetskrav. Motsatt kan sikkerhetskrav gjøre bygget dyrere og mindre fleksibelt og påvirke både utleie, drift og salg.

Ambisjonen trenger ikke være å etablere det mest omfattende sikkerhetsregimet fra første dag – nyere erfaring viser at dette kan bli kostbart. Målet bør heller være å bygge et robust og fleksibelt fundament som kan skaleres i takt med eiendommens bruk, leietagernes behov og utviklingen i regelverket.

Det vil være et fundament som står seg når kjøpere, investorer, banker og andre skal gjøre sin due diligence.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.