Det er typisk norsk å være selvgod

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen. 

I Finansavisen påpeker Henrik Sommerfelt i CMC Markets at polakker som bidrar i viktige deler av norsk arbeidsliv flytter hjem. Dette er ikke nytt, men en tiltagende tendens. Norge er blitt stadig mer irrelevant i internasjonal sammenheng, samtidig som Polen har jobbet strategisk og pragmatisk med vekst.

I en artikkel i Aftenposten ble det belyst at svært dyktige indiske kokker sannsynligvis blir sendt ut av Norge, til tross for sitt bidrag til norsk arbeidsliv, økonomi og ikke minst, våre smaksløker!

Det virker som om landet vårt har sovnet ved rattet med tanke på å gjøre oss til en spennende destinasjon for andre enn de som vil se en fjord eller et reinsdyr før de dør.

Disse artiklene er indirekte symptomer på et langt større problem: Vi blir stadig mindre attraktive som arbeidsmarked i internasjonal kontekst. 

Den gang Norge kunne tilby høyere lønninger og langt større trygghet enn andre land, var det selvsagt interessant å komme hit. Vi hadde midler til å stå av finanskrisen uten for mange skrammer, og høy oljepris ga en meget gunstig vekslingskurs.

I dagens arbeidsmarked ligner vi mer og mer på en kuriositet. Vi er forbi epoken der «det er typisk norsk å være god» stemte. Norge er midt i et marked preget av global konkurranse om talent i alle sektorer, en aldrende befolkning, og tilhørende kamp om arbeidskraft. I en realpolitikk som ikke er så opptatt av våre uttalelser om byråkrati og moral virker utsagnet «Det er typisk norsk å være selvgod» mer treffende.

Les også i Finansavisen: Pengemaskin skriker etter folk

Fordi det er typisk oss at vi møter problemet på denne måten: Med uttalelser om det norske systemet og hvordan vi i dette systemet skal håndtere avvik. Debatten havner fort om lover, regler og forskrifter som går på strafferettslige problemer med de som utnytter systemet, kommuners håndtering av flyktninger, demografi blant de som utfører alvorlig kriminalitet, bydeler som strever med integrering og så videre.

Dette er i hovedsak feil debatt. En stat må selvsagt prøve å redusere uønskede belastninger i samfunnet, men å rydde i mindre problemer kan ikke gå på bekostning av å adressere utfordringer som handler om vårt eksistensgrunnlag. Det er rart å flisespikke for harde livet samtidig som det store bildet er at trestammen står i fyr.

Heller enn å spørre hvordan man skal unngå uønskede elementer, er det på høy tid å spørre seg hvorfor en thailandsk milliardær skal starte bedrift i Norge (spesielt når til og med våre egne investorer flytter ut). Det er lurt å tenke over hvorfor en AI-ekspert fra Silicon Valley skal gidde å jobbe på en IT-startup på Hamar. Eller hva som skal få en latvisk sykepleier til å ville jobbe i hjemmetjenesten i Kirkenes. Eller hva som skal til for at en japansk sushi-kokk skal servere sine gastronomiske kunstverk i Bergen.

Les også i Finansavisen: Vitenskapen har talt: Nordmenn er verdens mest naive

Det virker som om landet vårt har sovnet ved rattet med tanke på å gjøre oss til en spennende destinasjon for andre enn de som vil se en fjord eller et reinsdyr før de dør. For dyktige mennesker er verden nå et åpent marked. Og om man kan velge, må det nok mer til enn svette gulostskiver, femmila i Kollen og hytteliv for å tenke at man skal komme tråkkende opp til utkanten av Europa og levere innsats.

Det er en falsk trygghet å tro at det å gjøre ingenting, vil lede til at ting ordner seg. Det er i så fall den aller største risikoen: Å håpe på at det kommer noe dettende i hodene våre slik oljen gjorde, en slags manna fra oven som frigjør oss fra problemene som krever menneskelig kapital. Det er ikke så stor trøst å tette skottet hvis man verken har årer eller seil for å navigere ute på det åpne hav. Det er på tide å flytte fokuset i innvandringsdebatten til å også omhandle det som gjelder vårt eksistensielle grunnlag.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.