KOMMENTAR:
Det er problemer innad i Høyre
Støre, Stoltenberg og Barth Eide er en utfordring for Høyre. Men problemet er Erna Solberg, og resignasjonen som brer seg i partiet.

Black Debbath-vokalist Lars Lønning har rett. Selvsagt har han det, sønnen til Høyre-legenden Inge Lønning. Det har skjedd flere ganger siden han første gang dundret i gang refrenget på bandets største hit «Det er problemer innad i Høyre» tilbake i i 1999.
Alle har problemer fra tid til annen. Nå er en slik tid for Høyre.
Pressekonferanse aka krisemøte
Onsdag klokken klokken 11.30 holder Høyre pressekonferanse. Partileder Erna Solberg skal lansere det partiet beskriver som «et større politisk initiativ».
«Nå er spenningen stor i det politiske miljøet om hva dette grepet innebærer. Men uansett hva det viser seg å være, er det trolig et tegn på rådvillhet i Høyre», skrev Fædrelandsvennen på lederplass da innkallingen til pressekonferansen deiset inn i postkassene hos landets nyhetsredaksjoner forrige uke.
Før Arbeiderpartiets opptur behøvde ikke Høyre noen strategi.
Avisen spekulerer at Høyre nå legger en strategi som ikke fungerer, og skriver: «Det er aldri et godt tegn når det skjer like før valgkampen begynner».
Innkallingen fra Høyre kom rett etter at Norges Bank annonserte at de senker styringsrenten, og dermed kappet veldig mye brodd fra kritikken mot Arbeiderpartiet for ikke å ha greid å dreie Norge vekk fra dyrtiden som har ridd oss gjennom hele regjeringsperioden.
Trygghetens triangel
Arbeiderpartiets opptur har vært en tretrinnsrakett:

- Den startet med Jonas Gahr Støres deltakelse i den hjertevarme NRK-serien «A-laget» i julen.
- Så fortsatte den med at Senterpartiet vedtok å tre ut av regjeringen 29. januar.
- Den kulminerte med Jens Stoltenbergs overtagelse av finansministeriet 4. februar.
Så har oppturen blitt sementert av verdien av trygghetens triangel: Den trehodede utenrikspolitiske superorganismen Støre, Stoltenberg og Barth Eide er umulig å matche for noe annet parti, og er helt uvurderlig for Arbeiderpartiet i den svært uforutsigbare geopolitiske situasjonen vi lever i. Som vi alle kjenner på.
Før Arbeiderpartiets opptur behøvde ikke Høyre noen strategi. De kunne la regjeringen krepere sakte på egen hånd, av forakt og mangel på kjærlighet, av Jonas Gahr Støres sviktende personlige popularitet. De trengte bare pirke litt borti de hudløse områdene for å holde den destruktive jamringen ved like.
Høyre hadde ikke rukket å områ seg, tilpasse seg den nye situasjonen med et mer populært Arbeiderpartiet, da de lanserte sitt nye slagord «Ingen slagord» 20. mars. «Slagord»-lanseringen luktet av latskap og dårlig politisk kommunikasjonsarbeid for tre måneder siden. I dag lukter det selvdødt og i oppløsning.

Ernas avskjed?
Innad i Høyre har det vært frustrasjon mot den uutfordrede lederen helt siden kommunevalget og saken om ektemannen Sindre Finnes’ aksjehandel høsten 2023. En oppgitthet og resignasjon har preget stemningen i partiet. Den stemningen har tiltatt utover i 2025.
Det er for sent for Erna å trekke seg nå. Det toget har gått.
Det finnes heller ikke utfordrere. De beste egnede tronarvingene er heller ikke blant nestlederne (Henrik Asheim og Tina Bru, sistnevnte stiller ikke til stortingsvalg). Det er kanskje Ine Eriksen Søreide, men det betyr et litt annet Høyre, med et mer seriøst og mindre folkelig uttrykk. Et videre verdensblikk.
Høyre ligger an til å tape valget og måtte fortsette fire år til i opposisjon. Det kan ikke bli med Erna Solberg som leder. Det vil heller ikke partiet akseptere.
Solberg bør stålsette seg for at en valgnederlagstale også må være en tale som varsler hennes fratredelse.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.