Det er på tide at arbeidsinnvandrere får norskopplæring

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

I møte med eldrebølgen har Norge et betydelig behov for arbeidsinnvandring for å opprettholde produksjon og tjenester. Da må vi i større grad enn i dag gjøre noe aktivt både for å beholde og tiltrekke oss den arbeidskraften vi trenger.

De store forskjellene i levekår mellom innvandrerfamilier og øvrig befolkning er ingen god reklame for landet. 42 prosent av innvandrerbarna lever i vedvarende lavinntekt. Det samme gjelder 26 prosent av barn med innvandrerbakgrunn som er født og oppvokst i Norge. Til sammenligning lever fem prosent av barna i den øvrige befolkningen i fattigdom. Tallene er hentet fra rapporten «Hvordan går det med integreringen i Norge - Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2025», som årlig utgis av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Løsningen på barnefattigdommen er ikke å redusere innvandringen. 

Uten innvandrere stopper Norge 

Løsningen på barnefattigdommen er ikke å redusere innvandringen, slik noen tar til orde for. Uten arbeidsinnvandring stopper Norge.

Arbeidsinnvandrere jobber i helsevesenet, på byggeplasser, i renhold, i transportnæringen og øvrig næringsliv, i akademia eller i det offentlige byråkratiet. De er blitt våre kolleger, naboer, venner, kjærester og ektefeller. Men mange av dem mangler det viktigste verktøyet for å delta fullt ut i samfunnet: Det norske språket. Dette hindrer integrering, bidrar til utenforskap og svekker rettssikkerheten.

Caritas mener tiden er inne for å gjøre noe med dette. Integreringspolitikken må handle om å gi folk muligheter. 

Manglende norskkunnskaper hinder integrering 

Mens flyktninger og deres familiegjenforente får gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap, gjelder ikke dette arbeidsinnvandrere. Caritas møter hver eneste dag, ved våre ressurssentre rundt omkring i Norge, arbeidsinnvandrere som opplever betydelige integreringsutfordringer, både i arbeidslivet og samfunnet ellers. Lønnsnivået er lavere i innvandrerbefolkningen, de diskrimineres ved ansettelser og jobbene de får, er de ofte overkvalifisert for. Det er dårlig ressursutnyttelse å la folk med utdanning som leger, sykepleiere, ingeniører, pedagoger osv. vaske våre kontorlokaler eller selge kaffe. 

Les også på Altinget: Simen Velle: – Hadde folk visst hva skattepengene deres går til, ville de stilt flere spørsmål

Manglende norskkunnskaper gjør det vanskelig å forstå arbeidskontrakter, rettigheter og offentlige tjenester. Det øker risikoen for å bli utsatt for utnyttelse, lønnstyveri og annen arbeidslivskriminalitet. Språk er også avgjørende for helse, skolegang og deltakelse i frivillighet og lokalsamfunnet. Foreldre som ikke behersker norsk, sliter med å følge opp barnas skolegang. Mange opplever isolasjon, utenforskap, stress og dårlig psykisk helse. Dette rammer ikke bare den enkelte innvandrer – det er et samfunnsproblem. 

Caritas har forventninger til at regjeringens nye handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som ble lagt frem i august i år, vil gjøre en forskjell når det gjelder innvandreres lønns- og arbeidsvilkår.

Økende utenforskap blant arbeidsinnvandrere 

Forbedrede arbeidsvilkår og styrkede norskkunnskaper vil ha en gjensidig positiv innvirkning på hverandre. For mens manglende norskkunnskaper øker risikoen for å bli utnyttet, øker gode arbeidsvilkår sjansene for at innvandrere prioriterer å lære seg norsk. 

Det er ikke nok å stille krav til språk – man må også gi folk verktøyene til å lære det.

Denne sammenhengen blir også understreket av Arbeidsinnvandrerutvalget i NOU 2022:18. Utvalget ble satt ned av regjeringen for å se nærmere på hvordan integreringspolitikken skulle forbedres for denne gruppa. Tilbake i 2004, da EU ble utvidet østover og arbeidsinnvandringen til Norge etter hvert skjøt fart, trodde vi at de aller fleste ville komme hit på kortere arbeidsoppdrag. Men Arbeidsinnvandrerutvalgets kartlegging viste imidlertid at flertallet av dem som kom, ble værende. Kartleggingen viste også at et økende antall opplever utenforskap.

Vi burde ta disse tilbakemeldingene på alvor og gi arbeidsinnvandrere bedre forutsetninger for å bli en del av det norske samfunnet på alle måter. 

Språk som investering

Mange arbeidsinnvandrere har hverken tid eller råd til private norskkurs. Tilbudet av gratis eller subsidierte kurs hos frivillige organisasjoner, som Caritas, dekker på langt nær behovet. I motsetning til i Norge, har arbeidsinnvandrere fra både EØS og tredjeland rett til offentlig finansiert språkopplæring i både Danmark og Sverige. I begge land er begrunnelsen at språk er viktig for å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv, uavhengig av innvandringsgrunn.

Nylig økte regjeringen språkkravene for permanent opphold i Norge. Det er forståelig, men det er ikke nok å stille krav til språk – man må også gi folk verktøyene til å lære det. Økte språkkrav må følges av økt støtte til norskopplæring for alle innvandrere, slik arbeidsinnvandrerutvalget foreslår. Kanskje kan dette gjøres i samarbeid med arbeidsgivere?

Norskopplæring er ikke en kostnad – det er en investering i et inkluderende og bærekraftig Norge. Vi oppfordrer den nye regjeringen til å ta grep. Språk bygger broer. Nå må vi sørge for at alle får muligheten til å krysse dem. 

Les også på Altinget: Avsluttet LO-karrieren på toppen: – Det var bare tre år, men det var jo jævlig mye som skjedde

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.