Det er på høy tid å rydde opp

(Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen).

Nylig publiserte FNs menneskerettighetsråd rapporten From Economy of Occupation to Economy of Genocide av organisasjonens spesialrapportør Francesca Albanese.

Hun dokumenterer hvordan selskaper og finansinstitusjoner utgjør en bærebjelke i det økonomiske apparatet som muliggjør Israels ulovlige okkupasjon, apartheid – og nå folkemord. Oljefondet, som i årevis har blitt fremstilt som et «etisk fyrtårn», trekkes frem som eksempel på en investor med et systemisk medansvar.

Rapporten er et kraftig korrektiv til retorikken vi har blitt møtt med fra norske myndigheter. 

«Det er vel knapt noe annet fond som har så strenge og klare retningslinjer», sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til TV 2.

FNs spesialrapportør understreker at nyere internasjonal rettsutviklingen har endret forutsetningene for hvordan næringslivets ansvar i Palestina må forstås og vurderes. Mest betydningsfull er Den internasjonale domstolens rådgivende uttalelse av 19. juli 2024, som tar for seg lovligheten av Israels tilstedeværelse i det okkuperte palestinske området.

Domstolen erklærte Israels langvarige tilstedeværelse som ulovlig i sin helhet på grunnlag av vedvarende brudd på to tvingende normer i folkeretten: Det palestinske folkets rett til selvbestemmelse og forbudet mot ervervelse av territorium med makt (annektering).

Konklusjonen om at okkupasjonen i seg selv er ulovlig, og at internasjonale forbrytelser, inkludert folkemord, kan ha blitt begått, har gått langt utover en «økt risiko» for negativ innvirkning på menneskerettighetene. 

Næringslivsaktører må snarest revurdere alt engasjement knyttet til Israels okkupasjonsøkonomi – og nå folkemordsøkonomi, skriver Albanese.

I mai gikk Stortingets flertall, inkludert Arbeiderpartiet, mot et forslag om å gi Norges bank instruks om å selge oljefondet ut av selskaper som bidrar til Israels folkerettsbrudd og ulovlige okkupasjon. Stoltenberg mener Oljefondets etiske rammeverk er tilstrekkelig og at fondet ikke skal brukes politisk.

Våre sparepenger er investert i et 40-talls selskaper med virksomhet som opprettholder og legitimerer okkupasjonen. 

Banker tilbyr lån og finansielle garantier til bygging av ulovlige bosettinger. Det leveres telekommunikasjonsinfrastruktur og sikkerhetssystemer til bosettere og det selges anleggsmaskiner som river palestinske hjem. 

Dette underbygger at det etiske rammeverket ikke er tilstrekkelig. Det må sendes politiske styringssignaler for hvordan rammeverket skal tolkes.

Norges Bank har et skjerpet aktsomhetskrav som skal være i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Standardene krever at investorer skal forsøke å påvirke selskapene i en mer bærekraftig og etisk retning, men også at man avslutter investeringene om påvirkning ikke fører frem. 

Norges Bank har i begrenset grad benyttet muligheten til å selge seg ned i disse selskapene.

Bankens etikkråd oppfatter ikke at de etiske retningslinjene er ment å føre til utelukkelse fra fondet av selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd. Men eksperter på internasjonale standarder for ansvarlig næringsliv påpeker at finansinstitusjoner ikke har rom for skjønn når det gjelder å bestemme hvilke typer bidrag til brudd på folkeretten som skal adresseres. Med andre ord, Etikkrådet opererer med en altfor høy terskel for utelukkelse av selskaper.

I fjor frarådet regjeringen næringslivet mot handel, næringsvirksomhet og investeringer som bidrar til å opprettholde ulovlig israelsk tilstedeværelse. Likevel har Norges Bank gitt tydelig uttrykk for at frarådingen ikke er relevant for dem.

Regjeringen mener oljefondet ikke skal være et utenrikspolitisk virkemiddel. Men investeringene fondet gjør kan verken betraktes som apolitiske eller nøytrale. Tvert imot: Når fondet fortsetter å eie andeler i selskaper som medvirker til alvorlige brudd på folkeretten, fremstår det som et tydelig politisk standpunkt – nemlig en aksept av status quo.

Det er på høy tid å rydde opp. Finansministeren må umiddelbart gi Oljefondet instruks om å trekke seg ut av selskaper som medvirker til Israels folkerettsbrudd. 

Historien vil dømme hardt dem som ser gjennom fingrene med alvorlige folkerettsbrudd i Gaza og på Vestbredden, og som velger tillit til eget rammeverk fremfor moralsk og rettslig ansvar.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.