Det er forskjell på Fosen og Fukushima

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Bunnsolide Vattenfall selger 60 prosent av prosjektselskapet til staten før nye reaktorer ved Ringhals skal bygges. Meta forhåndsbetaler Oklo for strøm før reaktoren har fått byggelisens i Ohio. Slik forholder investorer som må innfri avkastningskrav seg til kjernekraftinvesteringer, og det bør være utgangspunktet for hvordan vi vurderer risikoen ved kjernekraft.

Jeg har ikke noe prinsipielt imot kjernekraft. Det er en teknologi som Norge bør følge med på, men vi må fremstille kostnadene og risikoen riktig. Det er gode grunner til at kjernekraft i praksis vil ha høyere avkastningskrav enn vindkraft. I Finansavisen 29. oktober kommer professor Atle Guttormsen med påstander som ikke bør få stå uimotsagt.

Følger vi investorene, i praksis og på papiret, er et lavere avkastningskrav for vindkraft riktig, alt annet likt.

Kjernekraft har ikke samme type politisk risiko som vindkraft. Det er forskjell på Fosen og Fukushima. Fosen, som Guttormsen viser til, var en prosjektspesifikk rettstvist. Vindkraft i Tyskland eller Sør-Afrika rammes ikke av en rettssak i Norge.

En atomulykke kan derimot ramme alle kjernekraftverk i verden og det går gjerne ut over hele kontantstrømmen og ikke bare deler av den (som en skatt vil gjøre). 

Etter Fukushima vedtok Tyskland å stenge alle sine 17 reaktorer, og betaen steg også for japanske kraftselskaper med kjernekraft som ikke var rammet. Guttormsen skriver at risikopremien faller når anlegget står ferdig. Det er jeg enig i, men det gjelder også den andre veien.

Går betaen varig opp av ytre årsaker, for eksempel etter en reaktorulykke, skal renten følge med. Det er et påslag vindkraft slipper.

Les også i Finansavisen: Kjernekraft: Lønnsomt når andre betaler regningen

Kjernekraft trenger mer risikoavlastning enn vindkraft for å komme seg til byggefasen, og det viser Metas avtale med Oklo. Guttormsen har rett i at Oklos aksjekurs i seg selv er et ufullstendig risikomål. Avtalen med Meta er bedre. Han sammenligner denne med Metas avtale med vindparken Bjerkreim, men forskjellen på de to er stor for en investor.

I Bjerkreim betaler Meta så vidt jeg kan se når strømmen produseres. I Oklo skal Meta betale for kraft på forskudd, før reaktoren har fått lisens. Et vindkraftprosjekt kan bygges selv om utbygger tar hele byggerisikoen.

Mitt poeng er at normalen for kjernekraftutbygging er at eierne har risikoavlastning. Kjernekraftutvalget kjenner ikke til ett kjernekraftverk planlagt eller under bygging i Vest-Europa som ikke mottar subsidier eller risikoavlastning. Eller som Vattenfall selv sier det: «Ingenstans i världen byggs det kärnkraft utan ett statligt engagemang.»

Les også i Finansavisen: Holte bommer om kjernekraft

Risiko skal inn én gang i regnestykket. Det er jeg enig med Guttormsen i, og i regnestykkene mine har jeg fulgt det prinsippet. Men jeg tror han bør ta frem den røde rettepennen og gå gjennom NTNU-professor Jonas Nølands regnestykker.

Nøland bruker 100.000 kroner per kW for kjernekraft, mens Kjernekraftutvalgets spenn er 109.000 til 177.000. Velger vi et midtanslag på 140.000 kroner per kW, går hans egen fullkostnad for kjernekraft fra 158 til over 200 øre per kWh (vindkraft på land får 183). 8 til 13 prosent reelt avkastningskrav i den svenske utredningen gjelder et tilfelle helt uten statlig risikodeling.

Enten er Nølands 6 prosent et krav med statlig risikodeling, og da mangler kostnaden for staten i regnestykket. Eller så er det et krav uten, og da må avkastningskravet opp. Jeg tror vi her snakker om det siste.

Les også i Finansavisen: Risiko må håndteres – også for fornybart

Forskning antyder dessuten at beslutningstagere i praksis kan bruke høyere rente enn finansteorien tilsier. En studie i Journal of Financial Economics (2016) fant diskonteringsrenter i snitt hos enkelte selskaper som var dobbelt så høye som kapitalkostnaden.

Det kan virke som noen beslutningstagere har en tendens til å legge litt selskapsspesifikk risiko i renten. Det høres snodig ut, men en forklaring i litteraturen er ønske om opsjonalitet. Her er kjernekraft ikke akkurat en vinner, med byggetid som kan vare i 18 år (Olkiluoto 3 i Finland).

Guttormsen skriver selv at et prosjekt under bygging har høyere systematisk risiko enn et ferdig kraftverk. Følger vi investorene, i praksis og på papiret, er et lavere avkastningskrav for vindkraft riktig, alt annet likt.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.