Det beste regjeringen kan gjøre koster ingenting

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.

Den nye rentebanen tilsier at renten holdes oppe noe lenger enn det sentralbanken så for seg i juni, og komiteen har sagt at den er forberedt på å heve videre om det blir nødvendig. De lange rentene har fortsatt oppover. Norsk tiårsrente var 4,65 prosent ved inngangen til denne uken, opp fra 4,2 prosent i begynnelsen av juli og det høyeste nivået siden 2008. Amerikansk trettiårsrente har passert 5,5 prosent og er på sitt høyeste siden 2004.

Renteinnstrammingen kommer i en økonomi som allerede går sakte. Vi anslår at fastlandsøkonomien vokser med svake 1,2 prosent i år og 1,8 prosent neste år, og Norges Bank vurderer at kapasitetsutnyttelsen nå er litt under normalt nivå. Flere av våre medlemsbedrifter venter nedgang enn oppgang det neste halvåret.

Et budsjett som øker presset i økonomien, øker også sjansen for en ny renteheving.

Risikoen i vekstanslagene ligger først og fremst internasjonalt, der høyere lange renter og høye energipriser kan gi svakere vekst hos våre viktigste handelspartnere. Hjemme må bedriftene planlegge for nok en dyr vinter, med magasinfylling under normalen i sør og europeiske gasspriser på det høyeste siden 2023.

Høyere rente kommer også midt i et skifte i hva som driver investeringene. Investeringsbølgen på sokkelen etter oljeskattepakken var tidsbegrenset fra dag én. Det største fallet kommer neste år, når Yggdrasil og Valhall ferdigstilles uten at nye planer erstatter dem fullt ut, og vi anslår at petroleumsinvesteringene faller 6,5 prosent i 2027. 

Les også i Finansavisen: Danske Bank-retrett: – Vi har fjernet rentekuttene

Forsvar, kraft, nett og datasentre skal overta. I våre prognoser øker offentlige investeringer nesten 5 prosent årlig fra 2027 til 2029. Næringsinvesteringene, som fortsatt ligger under nivået i 2022, vokser med rundt 2 prosent årlig de samme årene.

Styringsrenten og de lange rentene treffer bedriftene på hver sin måte. Mesteparten av næringslivets gjeld er bankgjeld med kort rentebinding, så rentehevingen slår raskt inn i løpende rentekostnader. Den kommer på toppen av en kostnadsside som allerede er presset: 47 prosent av medlemsbedriftene våre oppgir økte innkjøpspriser som et stort hinder for ekspansjon og investeringer, mot rundt 27 prosent før pandemien.

De lange rentene treffer selve investeringsbeslutningen. Prosjekter med lang horisont prises mot lange renter, og nåverdien faller når rentene stiger. Konsekvensen kan bli at kapitalen søker mot kortere tilbakebetalingstid, i en periode der Norge trenger det motsatte.

Les også i Finansavisen: Oppsving i USA: – Sterk rapport

Forsvarsløftet har vedtatt løp og bred politisk forankring. Materiellet kjøpes over statsbudsjettet, og det skjer uavhengig av hvor rentene går. Baser, veier og bygg må også på plass, og der treffer pengene entreprenører, leverandører og lokal aktivitet i et bredere lag av næringslivet.

Kraftverk, nett, industribygg og datasentre har ikke den samme garantien. De må forsvare et avkastningskrav som har steget gjennom hele sommeren og høsten. De nye vekstmotorene er kapitalintensive og konsentrert til få bransjer. Tjenestenæringene, som står for to tredjedeler av næringsinvesteringene, trekker ned, og industriinvesteringene er svake.

Statsbudsjettet legges frem 7. oktober, og finansministeren har varslet strengere prioriteringer. Med en sentralbank som nettopp har strammet til, og som sier den kan gjøre mer, er det riktig signal. Et budsjett som øker presset i økonomien, øker også sjansen for en ny renteheving, og den regningen går til de samme bedriftene som skal bære vekstskiftet.

Les også i Finansavisen: Kronen er sterk og det er problemet

Det mest virkningsfulle regjeringen kan gjøre for investeringene, koster likevel ingenting på budsjettet. 46 prosent av medlemsbedriftene peker på lite forutsigbare rammebetingelser som et stort investeringshinder. Noe skyldes krig, handelshindre og energiprissjokk, men bedriftene opplever også norsk politikk som mindre stabil enn før, ikke minst på skatteområdet. Det siste rår norske myndigheter over alene.

For et kraftverk eller et nettanlegg med 30 til 40 års levetid, betyr forutsigbarhet at reglene som gjelder når spaden settes i jorden, fortsatt gjelder når anlegget er nedbetalt. Når renten allerede har løftet avkastningskravet, er politisk risiko det påslaget som kan avgjøre om prosjektet lar seg regne hjem. Den delen av vekstskiftet som staten kjøper selv, kommer trolig uansett. Den delen som skal finansieres privat, avhenger av rammer som ligger fast i flere tiår.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.