Derfor må inkassosalærene ned – ikke opp

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Mange inkassokrav skyldes forglemmelser eller utsettelser. Men det er også mange som stammer fra mennesker som har, eller er på vei inn i, dype økonomiske problemer. Gjeldsproblemer kan ødelegge søvn, relasjoner, helse og arbeidsevne, for både den det gjelder og deres barn eller andre nærstående.

Gjeldsproblemer belaster med andre ord også offentlige budsjetter. Derfor må vi se på inkassobransjen som en aktør i et større problemområde vi som samfunn bør håndtere bedre. Forbrukerrådet mener Finans Norge gir et svært skjevt bilde av bransjen og deres rolle. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Om bransjens lønnsomhet og rådgivning 

Inkassodirektør Eddy Kjær i Finans Norge gir etter vår oppfatning et selektivt faktagrunnlag i kampen om økte salærer til bransjen: 

• Finans Norge viser til at antall nye inkassosaker har falt det siste halvåret, men nevner ikke at antall inkassosaker under utførelse har steget med 22 prosent siden 2018, eller nær doblet seg siden 2010.

• De påpeker at nesten en tredjedel av bransjen rapporterer om underskudd, men ikke at over 30 prosent av inkassoselskapene leverte superprofitt i 2024, med driftsmarginer fra 20 til 45 prosent. Tall fra første halvår i år viser også positive tall hos landets to største inkassoselskap.

• De påpeker manglende inflasjonsjustering siden 2017, men sier ingenting om at nivået i 2017 var så høyt at seks av de ni største selskapene hadde egenkapitalavkastning på mellom 40 og 75 prosent. Jusprofessor Mads Andenæs observerte i 2018 at Norge hadde den mest lønnsomme inkassobransjen i verden. Salærene ble heldigvis kuttet i 2020, men ligger fortsatt for høyt. Særlig på de største kravene. 

• Finans Norge hevder at inkassobransjen er «landets beste og billigste rådgivning for de som har kommet i en uønsket økonomisk situasjon». Forbrukerrådet forstår at inkassoselskapene kan bistå skyldnere til å inngå avtaler om betalingsutsettelser eller reduksjon av krav i henhold til deres oppdragsgiveres rammer og instruksjoner. Det er imidlertid ganske opplagt at inkassoselskapene i all hovedsak har sin lojalitet hos oppdragsgiverne de krever inn penger for. Som gjeldsrådgiver Bjørn Ola Holm skriver i sitt høringssvar til forslaget om å øke inkassosatsen: «(...) inkassoselskapene viser svært liten vilje til å inngå realistiske betalingsavtaler med mennesker som har gjeldsproblemer». Videre, slik inkassoselskapet Fair Collection skriver i sitt debattinnlegg, er det fullt mulig å skape lønnsomhet og samtidig gi menneskelig oppfølging til dem som virkelig trenger det.  

Forbrukerrådet er opptatt av at inkassobransjen ikke unødig skal bidra til at flere får alvorlige gjeldsproblemer. 

Tre problemer med gebyrene i inkassobransjen 

Forbrukerrådet er opptatt av at inkassobransjen ikke unødig skal bidra til at flere får alvorlige gjeldsproblemer. Vi mener dagens høye inkassosalærer skaper utfordringer på i hovedsak tre måter:

1. Gebyrene øker i seg selv belastningen for gjeldstyngede forbrukere 

Inkasso er ikke et vanlig marked med en kjøper og en selger. Forbrukeren betaler for en tjeneste de ikke har bestilt, til en pris de ikke kan påvirke. Avtalen blir derimot inngått mellom to profesjonelle aktører. Da bør ikke kostnadene bli for store for forbruker. Inkassobransjen argumenterer for at salærene har stått stille lenge. Men nivået i Norge er fortsatt blant de høyeste i Europa, flere ganger høyere enn i Finland og Sverige. Det er åpenbart at det gjør betalingsvanskene hos personer som sliter enda tyngre.

2. Gebyrene gjør det mer lønnsomt å sende krav til inkasso, framfor at kunden betaler i tide 

Forbrukerrådet har lenge påpekt at dagens modell gjør det lønnsomt at folk betaler for sent. I 2019 viste Finanstilsynets tilsyn at bransjen årlig utbetalte betydelige returprovisjoner til oppdragsgivere. Gratis inkassotjenester til kreditorene er fortsatt vanlig. Inkassoselskapenes kunder slipper med andre ord kostnader, men får en del av inntektene. Resultatet er et system som belønner mislighold fremfor forebygging. 

3. Dårlige kredittvurderinger får for lite konsekvenser 

For høye salærer kan også forsterke en uheldig dynamikk i kredittmarkedet. Forbrukerrådet har lenge observert at en del banker har en svært offensiv markedsføring, kombinert med slappe kredittvurderinger. Det øker faren for at mennesker får lån og kreditter de aldri burde fått, med tilhørende farer. Forbrukerrådet mener kredittgiver bør bære mer av disse konsekvensene, men de høye inkassosalærene bidrar til at det ikke skjer.

Les også på Altinget: Nødvendig beredskapsprosa som tar f-begrepet tilbake

Kredittbanken, medlem av Finans Norge, forklarte det slik i høringssvaret om inkassosalær: «Dersom inkassosatsene økes, vil inkassoselskapene kunne forvente høyere inntekter per krav, dette vil igjen gjøre dem villige til å betale en høyere pris for de misligholdte porteføljene. Når långiverne kan selge misligholdt gjeld til en høyere pris, reduseres deres egen risiko ved utlån. Dette kan motivere til en mer risikofylt utlånspraksis, der lån innvilges til personer med høyere risiko for mislighold».

Finanstilsynet rapporterte i 2024 at over 142.000 låntakere hadde mer enn fem ubetalte usikrede kreditter, med et gjennomsnitt på over 430.000 kroner i gjeld. Mye av denne gjelden ender hos inkassoselskapene, ofte via finansieringsforetak i samme konsern. Å øke salærene i et slikt landskap kan bidra til mer samfunnsskadelige praksiser.

Politikerne bør være klar over bransjens selektive faktagrunnlag og sette salærene inn i en større sammenheng.

Hva vi trenger 

Forbrukerrådet mener, i likhet med Konkurransetilsynet, at en forutsetning for en velfungerende inkassokonkurranse er at oppdragsgiver betaler en andel av innkrevingskostnaden. Målet bør være å kutte salærene nok til at det blir mer lønnsomt for dem som har penger til gode, at folk betaler i tide, enn at de betaler for sent. Det vil redusere insentivene til å selge misligholdt gjeld og dempe presset på sårbare forbrukere. 

Selvsagt må vi ha et system for å drive inn krav som ikke blir betalt, og inkassogebyrer har en viktig funksjon i å motivere skyldnere til å betale når de skal. Men hvordan vil vi at systemet skal virke, og til hvilken pris – for hvem? 

Når Stortinget snart skal behandle ny inkassolov, bør politikerne være klar over bransjens selektive faktagrunnlag og sette salærene inn i en større sammenheng. De fleste partier gikk til valg på, med ulike formuleringer, at de vil begrense inntjeningen på inkassoinnkreving. Det er det gode menneskelige og samfunnsøkonomiske grunner til.

Les også på Altinget: Revolusjon i emning?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.