Den største overraskelsen var det som ikke kom

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.

For oss skattenerder er fremleggelsen av statsbudsjettet som julaften. Vi sitter klare foran PC-ene og venter spent på «gavene» fra politikerne og byråkratene.

De siste årene har det vært langt mellom gullkornene, men desto flere skjerpelser til glede for våre konkurrenter i utlandet og dem som allerede har flyttet fra Norge. I år var budsjettet som ventet ganske kjedelig. Ingen store gullkorn, men heller ingen overraskende skjerpelser.

Med forhandlingene om et skatteforlik til våren, er det heller ikke overraskende at regjeringen ikke svekker egen forhandlingsposisjon ved å redusere skattenivået allerede nå. Også forslag de selv er enig i kan være gode å ha som forhandlingskort.

Regjeringen foreslår over 6 milliarder kroner lavere skatt på lønn. Det høres ut som en gladsak – og det er det. Men fordelt på alle som arbeider eller mottar trygd, blir det ikke så mye på hver enkelt. Pengene hentes også inn igjen gjennom økte avgifter, blant annet redusert momsfritak for elbiler. Staten gir og staten tar.

Det er likevel et skritt i riktig retning; mer skatt på forbruk og mindre på arbeid. Positivt er det også at Støre-regjeringen for første gang reduserer trygdeavgiften uten samtidig å øke trinnskatten på middels og høye inntekter. Det gir alle en liten, men reell reduksjon i skatten på overtidsarbeid (marginalskatten) – som igjen skal gi økt arbeidstilbud.

Hadde man virkelig vært opptatt av arbeidstilbudet, hadde man også redusert trinnskatten på de øverste trinnene. En forskningsstudie publisert av SSB viser at det kan gi både økt arbeidstilbud og økte skatteinntekter. Ja, du leste riktig: lavere skattesats kan gi staten mer penger.

Aksjesparekontoen utvides til å omfatte aksjer på blant annet Euronext Growth. Det er bra, men dessverre blir det ingen overgangsregel som lar aksjonærene flytte eksisterende aksjer inn på kontoen uten skatt. Ordningen vil bare gjelde kjøp som foretas etter reglene trer i kraft 1. januar 2027.

Regjeringen arbeider også med å utvide ordningen til blant annet rentefond. Det er også positivt. Da nærmer man seg et sparealternativ for folk flest som er enkelt og reduserer behovet for holdingselskaper for spareformål. Bare synd at man ikke tar skrittet helt ut og inkluderer alle unoterte aksjer.

Den største overraskelsen i år var det som ikke kom. Forslaget om å endre reglene for innbetalt kapital følges ikke opp. Reglene avgjør når en eier kan få tilbake pengene som er skutt inn uten å betale utbytteskatt. Høringsfristen gikk ut i januar, men ni måneder senere er forslaget fortsatt «til vurdering» i departementet. Ting tar tid.

Det kom heller ingen forslag om å gjøre den norske opsjonsordningen like gunstig som den svenske, og ingen justeringer av exit-skatten – verken unntak for personer med midlertidig botid i Norge eller mindre tyngende krav om nedbetaling av exit-skatt ved utbytte (exit- utbytteskatt). Regjeringen hadde en gylden mulighet til å vise at Norge er attraktivt å starte og drive virksomhet i. Små tiltak, men med tydelig signaleffekt. Og forslag som en enstemmig skattekommisjon støttet.

Etter flere år med økt skatt for næringslivet og norske eiere, blir det nok en innstramming.

Denne gangen gjennom endringer i Skattefunn og fradrag for produksjonsavgift i grunnrenteskatten for havbruk. I tillegg kuttes støtten til virkemiddelapparatet noe. Endringene er ikke urimelige isolert sett, men innstramningene kunne med fordel ha vært balansert med lettelser andre steder. Næringslivet må i stedet sette sin lit til Stortinget og et mulig skatteforlik til våren.

Det er kommet rundt 250 høringsinnspill til skattekommisjonens rapport som fortjener en grundig vurdering. Ett av flere gode forslag er fra en seriegründer som foreslår at staten kan refundere skatteverdien av underskudd. Det høres eksotisk ut, men ordningen finnes allerede i særskatten for petroleums- og kraftselskaper. Ordningen kunne avgrenses til oppstartsselskaper og til beløpet selskapet har betalt i arbeidsgiveravgift. 

For mange oppstartsselskaper er lønn og arbeidsgiveravgift en stor kostnad – en refusjonsordning ville vært et velkomment bidrag for å stimulere til ny aktivitet.

Årets julaften ble et langt gjesp. Til våren blir det forhåpentligvis mer å pakke opp!

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.