Den handelsøkonomiske ekvivalenten til å legge ned FN
Forrige uke ble EU og USA enige om å sprenge den viktigste av reglene i det internasjonale handelssystemet. Får de viljen sin, kan det være dødsstøtet til globalismen.
Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med.
Enten du kjøper en iPhone fra USA eller selger laks til Europa, så er det i stor grad traktatene og prinsippene som underbygger Verdens handelsorganisasjon, WTO, som avgjør hvordan den handelen kan gjøres. Selv om vi snakker lite om det, er det vanskelig å understreke hvor viktig dette er for oss i Norge. Rundt halvparten av all verdiskaping i både Norge og verden går til eksport og import.
Denne uken annonserte EUs kommissær for handel Maroš Šefčovič at de følger etter USA i at de ønsker å fjerne et av de viktigste prinsippene i WTO, nemlig bestelandsprinsippet. Får de viljen sin, kan det være dødsstøtet til globalismen.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Bestelandsprinsippet, populært kjent som MFN («Most Favoured Nation») går ut på at om du gir et gunstig vilkår gitt ett medlem i WTO, så må det gis til alle medlemmer i WTO. Med andre ord: frihandelen skal gagne alle land likt, ikke bare noen utvalgte. Dette prinsippet er det som har gitt oss den frie verdensøkonomien som lar oss kjøpe og selge varer over hele verden som vi har i dag.
Les også på Altinget: Signalet til Trump var tydelig: Er klar til å slå tilbake med alle midler
Gammel bitterhet
Under Trump sin beryktede «Liberation day», med annonsering av massive tolløkninger mot resten av verden i april i fjor, forlot USA i praksis dette prinsippet. Nå ønsker de i tillegg de at slike handlinger får hjemmel i WTO-regelverket. WTO som har laget rammeverk for å løsne opp handel, skal nå altså få nye rammeverk for å stramme inn på det i tillegg.
Oppsiktsvekkende nok ønsker EU nå det samme. Der USA peker på problemer med handelsunderskudd og manglende mulighet til å skreddersy handelsliberalisering, trekker EU frem at det internasjonale handelssystemet har bygget opp en rekke ubalanser siden siste store rekalibrering av forpliktelser og rettigheter på 90-tallet. Om man leser gjennom den diplomatiske teksten, er EU frustrerte over at Kina manipulerer økonomien sin samtidig som de nå er en av verdens største økonomier og har samme rettigheter og forpliktelser som da de gikk inn WTO på starten av 2000-tallet, altså som utviklingsland.
Det er altså mange gamle bitterheter som nå flyter til overflaten.
Å vrake MFN blir fort å kaste barnet ut med badevannet.
Alternativet er tyngre
Men selv om det ligger noe i mange av både EU og USA sine forargelser, så må vi ikke miste av synet det MFN var ment å oppnå. Det forsvarer små økonomier som den norske, den gjør utenrikshandel mindre byråkratisk, den gjør verdensøkonomien mer effektiv og gir bedrifter forutsigbarhet. MFN gjør at alle må forhandle med alle.
Alternativet er et tyngre og mer byråkratisk handelssystem, spesielt opp mot land vi ikke har frihandelsavtaler med. Der vil terskelen for å innføre vilkårlige tiltak mot land som Norge, synke. Å vrake MFN blir fort å kaste barnet ut med badevannet.
En skal ikke se bort ifra at Norge kan ha oppsider ved at MFN blir svekket, men de er ikke enkle å se. Regjeringen må gjerne dele sine tanker. Tanker har de nok mange av, ettersom Norge leder disse forhandlingene i WTO.
Aller helst er reform av WTO noe alle partier bør ha sterke meninger om. Trenger staten mer handlingsrom i økonomisk politikk? Hvordan vil forskjellige løsninger ramme norsk landbruk? Hvordan sikrer vi stabile rammevilkår for norske bedrifter i utlandet? Hvordan skal vi løse handelstvister i fremtiden?
Det er dypt viktige spørsmål som angår alle nordmenn og som fortjener en debatt i vårt flotte demokrati.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.