KRONIKK

Den dyre muren mot Kina

Da Kina sist måtte rive muren, gikk vestlige gruver konkurs. Denne gangen bygger Vesten murene selv.

Kina har strammet inn eksporten av wolfram, som nå koster over 50 prosent mer i Europa enn i Kina.
Publisert Sist oppdatert

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen. 

Wolfram, bedre kjent som tungsten, har i lang tid vært en krigsindikator i markedet. Det skyldes at metallet er kritisk i produksjonen av panservernvåpen og annen ammunisjon. Til tross for at 90 prosent av wolframforbruket går til sivile formål, steg metallprisen i takt med den geopolitiske uroen gjennom fjoråret.

Frem til april i år fulgte prisene i Kina og Europa hverandre tett. Så begynte den kinesiske eksportprisen å falle. I skrivende stund koster samme metall med samme renhet over 50 prosent mer i Europa enn i Kina.

Normalt vil effektive markeder eliminere slike arbitrasjemuligheter. Men det forutsetter fri flyt av varer. Kina, som står for 80 prosent av gruveproduksjonen av wolfram, har siden februar 2025 strammet til eksporten. Overskuddsproduksjonen er blitt liggende i Kina og presset innenlandsprisen ned. Dette er ikke unikt for wolfram. Det samme ser vi blant annet for dysprosium og terbium, der prisene i Europa er henholdsvis nesten seks og fem ganger så høye som i Kina.

Men dette er ikke et nytt fenomen. Tilbake i 2010 strammet Kina inn eksporten av sjeldne jordarter og metaller. Vesten klaget saken inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO) og fikk medhold.

Kina måtte fjerne eksportbegrensningene, og prisene i Vesten falt tilbake. Amerikanske Molycorp, som eide Mountain Pass, den eneste store gruven for sjeldne jordarter i USA, hadde satset på at prisforskjellene ville vedvare, og investert over én milliard dollar. Selskapet gikk konkurs som følge av prisfallet.

Innen finans skal man være forsiktig med å erklære at «this time it’s different», men forskjellen denne gangen er at Vesten har byttet side. Kina har flere ganger brukt kontrollen over sjeldne jordarter og kritiske metaller som pressmiddel.

Følgelig ønsker Vesten å bli mindre avhengig av kinesiske råvarer. I dag er det vestlige myndigheter, både amerikanske og europeiske, som bygger murene. MP Materials, som kjøpte Molycorps gamle gruve fra konkursboet, har fått en tiårig prisavtale med det amerikanske forsvarsdepartementet som garanterer en minstepris på 110 dollar pr. kilo NdPr-oksid. Det er nesten det dobbelte av markedsprisen da avtalen ble inngått.

EU har på sin side innført treårige kvoter på ferrolegeringer og ført wolfram opp på listen over metaller til et felles beredskapslager. Langsiktige avtaler skaper forutsigbarhet og gir et bedre grunnlag for investeringsbeslutninger.

Men denne forutsigbarheten er ikke gratis, og regningen kan fort havne lenger ned i verdikjeden.

Enn så lenge virker de fleste restriksjonene å være rettet mot råvarer og mellomprodukter, mens ferdige produkter fortsatt kan flyttes fritt. Ifølge fagmagasinet Mine kan derfor en kinesisk verktøyprodusent lage borkroner av wolfram til en mye lavere kostnad enn sine europeiske konkurrenter.

Det samme vil være tilfellet for europeiske produsenter av magneter til elbiler og vindturbiner: De betaler nesten seks ganger så mye for dysprosium som sine kinesiske konkurrenter. 

Forvalter Audhild Asheim Aabø i Borea Asset Management.

Bygger man gjensidige murer slik at prisforskjellene opprettholdes, kan det gi kinesisk industri et varig konkurransefortrinn. Skal vestlig industri skjermes, må murene også strekke seg lenger ned i verdikjeden. EU har gjort det før med kinesisk wolframkarbid, som har vært ilagt en antidumpingtoll på 33 prosent siden 1990, så det er ikke umulig.

Men prisforskjellene kan vise seg å være midlertidige, for metallene finnes også utenfor Kina. Selskapet Sandvik eier Mittersill-gruven i Østerrike, Europas største wolframgruve. Selv om selskapet fortsatt møter kinesisk konkurranse på sine produkter nedstrøms, er det bedre posisjonert ettersom det har egen tilgang på råstoff. Skal Vesten bli fullstendig uavhengig, må vi bli selvforsynte, men i dag mangler vi både gruver og foredlingsanlegg. 

Klarer politikerne å skape langsiktig forutsigbarhet for å unngå en ny Molycorp-konkurs, kan det tenkes at den nødvendige kapitalen blir tilgjengelig. I så fall vil potensielt konkurransevridende prisforskjeller være midlertidige.

Vestlige politikere har uttalt at de ønsker å bli mindre avhengige av Kina. Wolfram har historisk vært en god indikator på krig. Fremover kan metallet også ses som en indikator på hvorvidt politikerne mener alvor. Så lenge prisforskjellen mellom Rotterdam og Kina består, er muren mot øst reell.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.