Den doble omsorgsbelastningen hos sykepleiere er ikke bærekraftig

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Du skal verken vinne eller tape inntekt og pensjonsrettigheter når du tar på deg langvarige omsorgsoppgaver, slår den ny-lanserte NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen» fast.

Dette prinsippet gjelder ikke minst dem som til daglig er sykepleiere, men slik er det i dag.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Sykepleiere er dobbelt rammet

Sykepleiere møter pårørendes behov i sin profesjonelle hverdag, samtidig som mange har egne omsorgsoppgaver for sine kjære som de er pårørende til. Disse har altså en dobbel omsorgsbelastning.

Utvalget bak NOU-en var svært tydelige på noe som sjelden ytres direkte: Rollen som pårørende må veies opp mot rollen som arbeidstaker. Det er ikke bærekraftig dersom forventningene til pårørenderollen blir så store at de går på bekostning av deltagelsen i arbeidslivet. Resultatet blir at folk skyves over på sykelønn, reduserer stillingen eller slutter helt i helse- og omsorgstjenesten. NOU-en slår fast at dette må endres, og at svaret er mer fleksible ordninger og bedre rettigheter.

Sykepleiere og andre ansatte i helse- og omsorgssektoren er særlig utsatt for dette presset, og sektoren som helhet har både kapasitets- og rekrutteringsutfordringer.

Det å miste erfarne helsepersonell fordi systemet ikke klarer å legge til rette for å kunne kombinere en krevende arbeidshverdag med en krevende omsorgssituasjon hjemme, er noe som både individet og samfunnet taper på. 

Les også på Altinget: Mener regjeringen har latt seg inspirere av Frp: – Same shit, new wrapping fra Arbeiderpartiet

Nødvendig med kompetanse om pårørende

NOU-en etterlyser styrket kompetanse om pårørende i helse- og omsorgstjenestene. For oss er det viktig å presisere hva dette innebærer, siden kompetansebegrepet lett kan bli hengende i luften.

Kompetanse om pårørende handler om at fagpersoner vet hvem pårørende faktisk er, hvilke oppgaver de utfører, og hvilke belastninger de bærer på. Det innebærer en forståelse av at pårørende ikke er en homogen gruppe: Et barnebarn som hjelper farmor på 83 er i en annen situasjon enn en ektefelle som pleier en kreftsyk partner, eller fjortenåringen som holder fortet hjemme fordi mor eller far har rusutfordringer.

Det handler også om å vite når og hvordan man involverer pårørende på en måte som støtter dem, i stedet for å øke belastningen ytterligere. Mange pårørende opplever å utelukkende bli sett på som en ressurs for tjenestene, fremfor at tjenestene også kan være en ressurs for dem. Den forskjellen er viktig.

Utvalget foreslår at ansvaret for samordnet kunnskaps- og kompetanseformidling lyses ut som oppdrag blant eksisterende fagmiljøer. Det mener vi er riktig tilnærming. Kunnskap og kompetanse om pårørende finnes, men den må gjøres mer tilgjengelig og forankres der fagpersonene jobber. Videre må et fremtidig kompetansesenter skapes i samarbeid mellom eksisterende kompetansemiljø og fagorganisasjonene, og ikke overlates til en prosess der disse involveres først når rammene er satt. 

Dette er et problem i dag som bare vil øke i tiden som kommer.

Teknologi kan bli en brobygger

Teknologi kan være et godt og viktig verktøy for samhandling mellom ulike aktører. Digitale plattformer for informasjonsdeling, diverse planer og kommunikasjon mellom innbyggere, pårørende og tjenestene kan gjøre hverdagen enklere for alle, ikke minst hva informasjonsflyt angår.

Det er et viktig forbehold: Ny teknologi krever at fagpersonene innehar kompetanse til å forstå hvem de pårørende er og hva de trenger. Teknologi og kompetanse må derfor utvikles side om side, og ikke som alternative og uavhengige løsninger.

Legg til rette for at pårørende kan få bidra

Pårørende er en helt sentral del av det norske velferdssamfunnet, og veldig mange ønsker å bidra til at nettopp den de er glade i har så gode dager som mulig. Mange gjør en omfattende jobb, men den er i stor grad usynlig. Dette er et problem i dag som bare vil øke i tiden som kommer.

Det er noe selvmotsigende med et system som fordrer at helsepersonell bruker fagkompetansen sin til å støtte utslitte pårørende på jobb, for deretter å etterlate dem til seg selv når de kommer hjem og selv står i en krevende omsorgssituasjon.

Det må tas grep på systemnivå som sikrer at pårørende med omsorgsoppgaver blir fulgt tettere opp, både med veiledning, faglig og mental støtte. Men også økonomisk, slik at det å ta vare på sin syke mor ikke påfører deg inntekstap eller lavere pensjon – spesielt ikke dersom du samtidig trengs på jobb til å ta deg av andres mødre. 

Les også på Altinget: Høyre-leder hevder å stå alene om sykelønn. – Hun må få bedre oversikt, svarer Venstre

---

For ordens skyld: Unn Birkeland er medlem av Innovasjons- og samskapingsutvalget, som står bak NOU 2026:6.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.