Den aldersrelaterte verdifeilslutningen i et arbeidsliv som ber folk bli
Samtidig som politikken ber flere stå lenger i arbeid, har arbeidslivet utviklet systemer som tolker alder som redusert verdi. Det er ikke et holdningsproblem, men et styringsproblem.
Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med.
Vi har utviklet et ganske stabilt bilde av verdi i arbeidslivet. Unge forbindes med tempo, omstilling og fremtid. Eldre forbindes oftere med treghet, risiko og manglende relevans. Dette sies sjelden rett ut, men ligger implisitt i språk, rekrutteringslogikk og organisasjonsdesign.
Det kan høres rimelig ut. Samfunnet endrer seg raskere enn før. Digitalisering, nye arbeidsformer og kontinuerlig effektivisering stiller reelle krav til omstilling. Problemet oppstår når tempo forveksles med kompetanse – og når hastighet gradvis erstatter dømmekraft som mål på verdi.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Over tid har dette bidratt til det som kan kalles den aldersrelaterte verdifeilslutningen: Forestillingen om at mennesker blir mindre verdifulle for samfunnet jo eldre de blir, selv om det i praksis ofte er motsatt. Det handler sjelden om evne, men om hvilke egenskaper systemene våre er rigget for å se – og belønne.
Kompetanse som tar tiår å bygge, fases ut på få år.
Denne verdiforskyvningen har ikke skjedd gjennom én beslutning eller én reform. Den har vokst frem parallelt med ønskede utviklingstrekk: digitalisering, effektivisering og smidige organisasjoner. Alt dette er i seg selv rasjonelt. Utfordringen er at menneskelig verdi gradvis har blitt vurdert etter de samme kriteriene som prosessoptimalisering.
Samtidig finner vi en påfallende motsetning i politikken. På den ene siden er det bred enighet om at flere må stå lenger i arbeid. Pensjonsalderen er hevet. Behovet for arbeidskraft og kompetanse fremheves jevnlig. På den andre siden møter mange et arbeidsliv der alder i praksis tolkes som en risikofaktor. Systemet ber folk bli – men organiserer seg som om de burde gå.
Dette er ikke først og fremst et holdningsproblem. Det er et styringsproblem.
Les også på Altinget: Støre svikter A-laget
Erfaring lar seg ikke måle i tempo
Når erfaring skal forvaltes med systemer designet for tempo alene, blir resultatet som å forsøke presisjonsarbeid med en hammer. Verktøyet er ikke feil i seg selv, men det er dårlig egnet til oppgaven. Likevel insisterer vi ofte på at det er mennesket, ikke systemet, som må justeres.
Når alderisme forklares som «naturlig utvikling», fritas systemene for ansvar. Men dette er ikke en naturkraft. Det er et resultat av bevisste valg – om hva som skal telle som verdi, og hvem som skal regnes med. At disse valgene samtidig rammer den raskest voksende delen av befolkningen, i Norge, i Europa og globalt, burde bekymre flere enn dem det gjelder direkte. Å devaluere den mest økende demografien er ikke bare sosialt problematisk, men strategisk kortsiktig.
Konsekvensene er ikke bare individuelle. De er samfunnsøkonomiske. Kompetanse som tar tiår å bygge, fases ut på få år. Beslutninger tas med for lite historisk dybde. Feil som tidligere er gjort – og lært av – gjentas, ofte med nye begreper og bedre presentasjoner.
Spørsmålet er om systemene våre faktisk er designet for å bruke det de bringer med seg.
Det finnes ingen empirisk støtte for at økende alder automatisk innebærer lavere læringsevne, svakere digital forståelse eller manglende innovasjon. Mye av den teknologien vi i dag tar for gitt, er utviklet av nettopp de gruppene som nå ofte omtales som «lite omstillingsdyktige». Likevel har vi akseptert en grov sortering der alder fungerer som proxy for verdi – til tross for at virkeligheten er langt mer sammensatt.
Spørsmålet er derfor ikke om eldre kan stå lenger i arbeid. Spørsmålet er om systemene våre faktisk er designet for å bruke det de bringer med seg.
Kanskje bør vi slutte å spørre hvem som er raskest, og heller spørre hvem som bidrar til bærekraftige beslutninger. Ikke hvem som behersker flest nye metoder, men hvem som forstår konsekvensene av dem.
Noe av det mest verdifulle i et samfunn er det som først blir synlig når det mangler. Erfaring lar seg ikke alltid måle i tempo – men den merkes tydelig når den er borte.
Les også på Altinget: Kritiserer fjerning: – Uansvarlig og lite gjennomtenkt
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.