KRONIKK

Demokratiet trenger også erfaringen til dem som gikk foran

Når demokratiet utfordres, trenger samfunnet også erfaringen til dem som tidligere har hatt ansvar for våre viktigste demokratiske institusjoner.

Demokratiet trenger erfaringen fra tidligere stortingsrepresentanter, fordi vi har bred kunnskap om hvordan det politiske systemet faktisk fungerer, skriver lederen av Tidligere Stortingsrepresentanters Forening.
Publisert

Denne kronikken ble først publisert på Altinget.

Tidligere Stortingsrepresentanters Forening (TSF) samler mennesker fra ulike partier og politiske tradisjoner, men med én felles erfaring: Vi har alle hatt tilliten til å tjenestegjøre i Norges nasjonalforsamling og vært en del av den lovgivende makt i vårt demokrati.

Selv om våre aktive år på Stortinget ligger bak oss, mener vi at den erfaringen vi har opparbeidet, fortsatt har en viktig plass i samfunnet. Demokratiet er ikke noe som en gang for alle er ferdig utviklet. Det må kontinuerlig vedlikeholdes, forsvares og videreutvikles.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

I vår formålsparagraf heter det at «foreningen skal bidra til folkestyrets utvikling, verne om demokratiet og bidra til opplysning om de parlamentariske institusjonene i Norge». Vi opplever at dette oppdraget er mer aktuelt enn på lenge. 

Les også på Altinget: Kongehusene i Norge, Sverige og Danmark har fått en ny politisk relevans

Sunn demokratisk balanse

Gjennom våre år som folkevalgte, har vi erfart hvor avgjørende sterke demokratiske institusjoner er for et velfungerende samfunn. Vi vet hvilken betydning åpen debatt, grundig saksbehandling, kompromiss, maktbalanse og parlamentarisk kontroll har for å sikre tillit mellom borgere og myndigheter.

Samtidig ser vi utviklingstrekk som gir grunn til ettertanke.

I mange moderne demokratier samles stadig mer beslutningskraft hos regjeringer, forvaltning og internasjonale institusjoner, mens parlamentenes rolle gradvis utfordres. Formelt består de demokratiske strukturene, men i praksis kan lovgivende forsamlinger få en mer begrenset rolle dersom de mangler tilstrekkelige ressurser, faglig støtte og kapasitet til å utøve effektiv kontroll.

Det handler om å sikre en sunn demokratisk balanse der hver institusjon har styrke nok til å utføre sitt ansvar på en selvstendig og ansvarlig måte. 

Også vi som tidligere har hatt ansvar som folkevalgte, har fortsatt en rolle å spille.

Sterke parlamenter blir viktigere

Stortinget har en grunnleggende demokratisk legitimitet som ingen andre institusjoner kan erstatte. Utfordringen i vår tid handler ikke om nye fullmakter, men om å sikre at våre folkevalgte institusjoner fortsatt har evne og kapasitet til å bruke sine eksisterende fullmakter effektivt.

Denne utfordringen blir enda mer aktuell i møte med den teknologiske utviklingen vi nå står midt oppe i.

Kunstig intelligens vil i løpet av få år påvirke hvordan samfunn styres, hvordan informasjon spres, hvordan offentlig forvaltning fungerer og hvordan demokratiske prosesser påvirkes. Dette reiser grunnleggende spørsmål som i sin kjerne er demokratiske:

  • Hvem kontrollerer algoritmene?

  • Hvem setter grensene?

  • Hvem sikrer åpenhet?

  • Hvem beskytter grunnleggende rettigheter?

  • Og hvordan sørger vi for at teknologien fortsatt tjener mennesket – og ikke omvendt?

Dette er spørsmål som ikke kan overlates til markedet eller teknologiselskapene alene. De krever demokratisk kontroll, offentlig debatt og folkevalgte institusjoner som både forstår utviklingen og er i stand til å regulere den.

Nettopp derfor blir sterke parlamenter enda viktigere i årene som kommer.

Vi har fortsatt en viktig rolle å spille

Også vi som tidligere har hatt ansvar som folkevalgte, har fortsatt en rolle å spille.

Erfaring, institusjonell hukommelse og historisk perspektiv er verdifulle ressurser i en tid preget av raske endringer, økende polarisering og større usikkerhet omkring demokratiske institusjoners framtid.

TSF er derfor langt mer enn en sosial møteplass for tidligere stortingsrepresentanter. Vi ønsker å være et forum for refleksjon, samfunnsdebatt og fortsatt arbeid for å styrke demokratiet – både nasjonalt, nordisk og europeisk. 

Demokratiet er vårt viktigste felles samfunnsprosjekt.

Demokratiet trenger erfaringen fra tidligere stortingsrepresentanter, fordi vi har bred kunnskap om hvordan det politiske systemet faktisk fungerer. Som tidligere parlamentarikere kan vi derfor dele erfaringer om hvordan politiske beslutninger blir tatt og bidra med kunnskap om hva som har fungert og ikke har fungert tidligere. Vi kan også gi historiske perspektiv på aktuelle politiske temaer og saker og på den måten være brobyggere mellom fortid og nåtid.

Gjennom våre møter og samlinger bidrar vi til diskusjon om dagsaktuelle spørsmål, men også om de mer grunnleggende prinsippene som vårt demokrati bygger på.

Demokratiet er vårt viktigste felles samfunnsprosjekt.

Ansvaret for å verne om det ligger hos alle som fortsatt ønsker å bidra til å styrke de demokratiske institusjonene som samfunnet vårt hviler på. Det gjelder også oss som tidligere har hatt tilliten til å sitte på Stortinget. 

Les også på Altinget: Kong Harald (1937–2026): En samlende konge i en krevende brytningstid

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.