Demokratiet er ikke skikket for den nye generasjonen

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Man står i butikken med en for liten bukse og konkluderer med at kroppen er feil størrelse, uten å undersøke videre. Absurd, selvsagt. Men det er slik Norge behandler generasjonen som skal arve demokratiet. Vi måler jevnlig om de unge er skikket for demokratiet, men ingen spør om demokratiet er skikket for de unge.

Et demokrati er skikket for sin befolkning når mennesker forstår hvordan makten virker, opplever at de kan påvirke den og faktisk har reelle muligheter til å delta mellom valgene.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Demokratiet har endret seg mindre enn makten. Partiene gikk fra rundt 460.000 medlemmer i 1980 til 167.000 i 2015.

Politikken ble profesjonalisert, og for mange oppleves deltakelsen som krympet til én stemmeseddel hvert fjerde år. Systemer ingen norsk maktutredning har undersøkt, vet hva vi ser, hva vi frykter og hva vi lar oss overtale av. Norges siste kartlegging av makt ble levert i 2003, før smarttelefonen fantes.

Ingen kartlegger makten som kartlegger oss.

I motsetning står Danmark, der pågår Magtudredningen 2.0 med et samlet Folketing i ryggen. Hvorfor vil ikke de som har makten i Norge, få den undersøkt?

Behovet for en ny maktutredning i Norge samler aktører på tvers av politiske skillelinjer, bare ikke på Stortinget.

Civita-rådgiver Skjalg Stokke Hougen etterlyste en i Altinget, journalister, arbeidsgivere, fagbevegelsen og begge de tidligere utredningslederne har krevd det samme.

Likevel sa flertallet nei samtidig som de samlet viste til behovet for bred politisk forankring, faglig uavhengighet, et tydelig mandat og kontroll med kostnadene.

Det er krav til hvordan en utredning bør utformes, ikke argumenter for å la være.

Arbeiderpartiet sier at et nei nå ikke er et nei for alltid. Da må partiet svare på når tiden er inne. Slik jeg ser det, er tiden overmoden. 

Les også på Altinget: Vi trenger en ny maktutredning

En åpen dør er ikke nok

«Demokratisk frakoblet» – med «lav interesse og lav deltakelse» i demokratiet. Det er den nye generasjonen ifølge NTNU-prosjektet DEMOKOMP, som finner at det gjelder én av fire elever i videregående. Kartleggingen viser store kunnskapshull, der bare fire av ti visste hva som er maktfordelingens viktigste formål.

I demokratiundersøkelsen ICCS 2022 hadde norske niendeklassinger størst kunnskapsnedgang av alle deltakerland.

Man får de svarene man spør etter. Når du spør om unge henger med i demokratiet, er det ikke overraskende at svaret er «nei».

Dagens barn vokser opp med smarttelefoner, kunstig intelligens og algoritmestyrte informasjonsstrømmer, mens demokratiets institusjoner i stor grad er utviklet for en annen tid. Funnene bør leses som en diagnose av institusjonene barna møter.

Når én av fire står demokratisk frakoblet, holder det ikke å spørre hva de unge mangler. Vi må også spørre hva demokratiet mangler.

Det begynner i skolen, der demokrati undervises som noe man skal vite om, ikke noe man eier og bruker. Juss, språket makten faktisk snakker, møter de færreste før makten møter dem. De unge har ikke forlatt demokratiet. De har aldri blitt vist inn.

Alle kan engasjere seg i politikken i teorien, det er sant. Men en åpen dør er ikke nok hvis man gjennom et helt liv ikke har fått opparbeidet selvfølelsen til å gå gjennom den. 

Les også på Altinget: Et forsvar i strukturell ubalanse

Må bygge på tre krav

Utredningen fra 2003 advarte om rettsliggjøring, at makt gled fra folkevalgte til domstoler og forvaltning. Siden har den makten flyttet videre, til serverparker, anbefalingsalgoritmer og KI-systemer.

Alt er i endring. Demokratiet kan ikke stå stille.

Derfor må en ny maktutredning bygge på tre krav.

For det første må mandatet være bredt nok til å både romme pengemakten venstresiden peker på, institusjonene høyresiden vil verne, og den algoritmiske makten.

Og det må peke fremover, mot hvordan folkestyret bør virke de neste hundre årene, herunder nye former for direkte deltakelse mellom valgene.

For det andre må folket være invitert, ikke bare omtalt.

Hougen foreslår selv en nasjonal høring om demokratiet. Den kan bygges i Altinn allerede i dag, som en åpen digital folkehøring der alle som vil, kan bidra. Altinn når ut til nesten hele befolkningen og gjør deltakelse like enkel som å levere skattemeldingen.

For det tredje må generasjonen som skal leve lengst med konklusjonene, sitte ved bordet, med reell innflytelse over både spørsmålene som stilles og svarene som gis. 

Dette er noe annet enn en tradisjonell utredning. Forrige utredning konkluderte med at folkestyret var i «forvitring», og ble besvart med en stortingsmelding og stillhet. Demokratiet trenger en ny arbeidsform, og den kan starte gjennom utredningen.

Vi foreslår et iterativt demokrati. Det er et demokrati som lærer, prøver ut, evaluerer og forbedrer seg fortløpende, i stedet for å vente tjue år mellom hver gang systemet undersøkes.

Forskerne skal beskrive utviklingen fritt, samtidig som utredningen piloterer nye former for deltakelse og lærer av resultatene underveis. Den viktigste leveransen blir ikke bare rapporten, men en varig kanal mellom folket og makten.

Folkehøringen på Altinn består etter at rapporten er levert, som folkets faste kanal tilbake til makten. En utredning som bare beskriver demokratiet, kan legges i en skuff. En som oppgraderer det, kan ikke.

Les også på Altinget: Er det politisk lederskap å følge folkeviljen?

Har vi godt nok grunnlag?

Derfor utfordrer jeg statsminister Jonas Gahr Støre og de andre partiene som sa nei. Svar folket før Stortinget åpner i oktober: Mener dere at en utredning fra 2003 er godt nok grunnlag for å styre et demokrati i 2026?

Hvis ja, si det høyt og stå for det ved neste valg. Hvis nei, sett i gang utredningen, med digital makt i mandatet og folket i prosessen.

Vi venter ikke. I høst starter Generasjonspartiet en åpen innspillsrunde blant unge om makt og avmakt.

Vi må undersøke om demokratiet er tilpasset menneskene som skal leve i det. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.